Julefred

Min jul er forholdsvis stille og rolig, selv om jeg har vært ute på fest på Heia på 4. dagen. Jeg har stort sett tatt fri fra skrivingen etter at jeg leverte et nytt utkast av bok nr 9 til forlaget to dager før julekvelden. Jeg gjør dog litt research, og før jeg går i gang med å skrive bok nr 11 en gang uti neste uke, så har jeg også tenkt å få jobbet litt med oversettelsen av bok nr 1 og 2 til engelsk.

Litt ut på nyåret har jeg tenkt å starte "jakten på agenten" enten i England eller USA. Bokverdenen er jo slik organisert der at en forfatter sjelden kan henvende seg direkte til forlaget med romanideen sin, men må først finne en agent, og det er heller ikke lett. Men, jeg håper at når jeg i introduksjonsbrevet mitt til agenten skriver at bøkene mine er utgitt i Norge, så kan det være at jeg kanskje klarer å få litt interesse i det minste. Jeg skreiv jo på bok nr 1 da jeg bodde i England og tok mastergraden min i Creative Writing, og mine engelske medstudenter syntes det var veldig spennende med en historie fra vikingetiden, og de trodde at det absolutt måtte være et marked for en slik historie i England. Så jeg får jo bare håpe at de har rett. 

Bok 1 av Sverdkvinnens Ætt - Gratis!

Aller forlag har, av et opplag på over 70 000 bøker, nå et lite restlager (ca 1500 bøker) igjen av bok 1 i Sverdkvinnens Ætt. Hvis du ikke har fått tak i bok nr 1 tidligere, kan du nå få denne tilsendt gratis ved å sende en email til: sverdkvinnen@aller.no

Cover Sverdkvinnens Ætt nr 3 Jakten

Bok 3 i Sverdkvinnens Ætt, Jakten, kommer i salg fredag 19. desember og her er coveret dere skal se etter i butikken:

Coveret er tegnet av Anders Kvåle Rue.

Førsteutkast bok 10 - og cover bok 2

Nå i kveld har jeg akkurat fulltført et utkast av bok 10 og det gir meg som alltid en veldig god følelse. Jeg tror historien fungerer, og synes selv det er spennende at jeg har vevet slaget i Hafrsfjord inn i romanen. Dette var jo det slaget der kong Harald Haarfagre etter sigende samlet Norge til ett rike. Dette er en sannhet med visse modifikasjoner, men like fullt et stort og viktig punkt i vår historie. 

Og i denne anledning tenkte jeg at jeg skulle dele noen av coverne av bøkene med dere, og da jeg bladde gjennom bloggen min fant jeg at jeg har jo aldri lagt ut coveret av bok nr 2 heller så det følger her.

Coveret er tegnet av Anders Kvåle Rue.

Inspirasjon og andre romanideer

Jeg mangler bare noen tusen ord på at jeg også har et førsteutkast av bok 10 ferdig. Det er tidvis litt uvirkelig at jeg har skrevet 10 bøker på et år. Vel, 9 bøker på et år, og så brukte jeg jo ett år på den første. 

Som jeg har nevnt før, jeg savner litt dette med å ha tid til å gjøre mer research, bruke mer tid på å lese bøker om vikingtiden, og sagaer fra vikingtiden. Men jeg lærer litt hele tiden, og noe av det får jeg brukt i bøkene jeg skriver nå, og jeg vet at mye av det jeg lærer nå vil komme til nytte den dagen jeg får anledning til å jobbe for fullt med ”Drømmelandet” igjen. Dette er en roman jeg har jobbet med i mange år. Så langt er det ikke mange sidene som faktisk er skrevet på den, men den har eksistert i hodet mitt i over ti år tror jeg. Det er en fantasy-roman som foregår delvis i vår verden slik vi kjenner den i dag, og delvis i en annen verden som noen har evnen til å gå inn i når de sover. Arbeidstittelen ”Drømmelandet” oppsto nettopp på grunn av dette. Og dette ”Drømmelandet” det er løselig basert på hvordan jeg ser for meg at Norge så ut i vikingtiden, og også løselig basert på norrøn mytologi og skikkelser fra norske folkeeventyr. Ideen til denne romanen grep meg så voldsomt første gang jeg tanken først kom til meg, og siden det har den aldri sluppet taket. Nå om dagen har jeg dessverre ikke tid til å jobbe så mye med den. Det blir noen tanker i den retningen av og til, men stort sett så står denne, og alle andre romanideer jeg måtte ha, på vent, inntil videre.

Inspirasjon finner jeg for øvrig på mange steder, og ofte i media. Derfor synes jeg også at denne artikkelen i Aftenposten om at de har funnet islamske mynter fra 800-tallet på Østlandet er veldig interessant.  

Skal grave frem én av Harald Hårfagres gårder

Aftenposten har en artikkel i dag om at det nå skal foretas en arkeologisk utgravning av Harald Hårfagres gård på Avaldsnes på Karmøy. Jeg synes dette er veldig spennende nyheter fordi jeg nå om dagen leser "Sagen om Harald Hårfagre" som research for både bok 9 og 10. Den unge Harald Hårfargre er involvert i bok 9, og i bok 10 kan jeg røpe at det foreløpig ser ut til at slaget ved Hafrsfjord kommer til å være med. Helt sikkert kan jeg dog ikke si det ennå, jeg skrev de første 5000 ordene på bok 10 i går - og jeg er ganske sikker på at jeg vet hvordan handlingen kommer til å gå, men det hender seg jeg også blir overrasket. 

Uansett skal det bli spennende å følge denne utgravingen. 

Å lese og skrive

I dag har jeg brukt deler av dagen på å lese om vikingene: historie, klær, mat, samfunn – alle sider ved livet på den tiden. Det har gitt meg en del ideer, ikke bare til bok 10 som jeg skal begynne å skrive i morgen, men også til senere bøker. 

Jeg har også hatt stor fokus på synopsisen til bok 10 i dag. For de som ikke vet det: en synopsis er en slags detaljert oversikt som jeg skriver for hele serien og for hver bok. Synopsisen for hele serien er pr i dag på 30 sider, og det vokser stadig. Noen av de fremtidige bøkene har veldig detaljerte synopsis, mens andre bøker kun har et årstall og kanskje navn på hovedperson. For bok 10 hadde jeg et par hoveddetaljer på plass da dagen i dag startet, men etter hvert som jeg har brukt tiden i dag til å leve meg inn i bok 10, så har også resten av historien kommet til meg. Jeg har nå et veldig detaljert synopsis, og jeg gleder meg faktisk til å begynne å skrive på boken i morgen. 

Jeg håper at de første 1000 ordene kommer lett. Det er ikke alt jeg skriver hvor jeg begynner med begynnelsen, noen ganger kommer scener til meg stykkevis og delt og jeg skriver dem ned slik jeg ser dem. Men alle bøkene i Sverdkvinnens Ætt er så langt skrevet fra første til siste side da jeg har begynt med dem. Noen ganger tar det meg noen dager med tenking og føling før jeg finner ut hvor en ny bok skal begynne, men når jeg først har funnet de første 1000 ordene, da kommer som regel resten av historien også uten store problemer. 

Det hender seg at jeg finner tid til å lese annet enn research også, i går kveld da jeg la meg begynte jeg på en bok av Stephen King; Duma Key. Denne virker veldig lovende så langt. Siden jeg skriver bøker i underholdningsroman-genren tror kanskje mange at dette også i hovedsak er den type bøker jeg leser. Det er mange tidligere serier som jeg har satt stor pris på: Sagaen om Isfolket, Heksemesteren, Livets Døtre, Ulveøyne, 4 søsken, og jeg har også lest de tre første bøkene i en av seriene som går nå for tiden: Sønnavind, og likte den veldig godt. Men, jeg er litt redd for å lese bøker i denne genren for tiden. Selv om jeg skriver i en annen tid enn det de fleste av disse serien foregår i, så er det mange fellestrekk mellom bøker i samme genre. Jeg er redd for at hvis jeg leser andre seriebøker nå kan jeg, uten å være klar over det, ende opp med å ”kopiere” ting jeg ser der som jeg liker, og det bør jeg jo prøve å unngå. Det er klart, i bunn og grunn er alle nyskrevne bøker en kopi av et eller annet som er skrevet før, men jeg tror det er lettere å skrive en ny historie, min egen historie, hvis jeg ikke leser annen serielitteratur for øyeblikket. Dessuten er det jo heller ingen stor hemmelighet at min egentlige lidenskap når det gjelder litteratur er innen genrene fantasy, science fiction, krim, mysterier og horror. Jeg har nesten alle bøkene av Stephen King, og derfor er det vel heller ingen stor overraskelse at jeg også nå leser en bok av ham. 

Så, det var dagen i dag, i morgen venter bok 10 og jeg er veldig spent. 

Bøker, og livet… og døden…

Jeg er sikker på at det er flere enn meg som har vanskeligheter noen ganger med å omstille seg til hverdagen igjen etter en ferie. Og denne tre ukers ferien min på Gran Canaria ble da også veldig merkelig i og med at jeg måtte fly hjem noen dager midt i for å dra i begravelsen til mormor.

Det er fortsatt trist at mormor er borte, men livet går videre. Døden er tross alt en naturlig del av livet, og man skal være glad når mennesker har fått leve et forholdsvis langt liv før de må gå videre. Noen spurte meg om jeg kom til å bruke mormors død i noen av bøkene mine, og svaret på det er helt klart nei. Men, det jeg helt sikkert kommer til å gjøre, er å bruke følelser omkring dette i noen av bøkene mine. Jeg har skrevet dagbøker store deler av livet, og ofte når jeg skriver historiene mine kan det være nyttig å gå tilbake igjen for å føle på ting igjen som var spesielt trist eller spesielt gledelig. Og det kommer jeg sikkert også til å gjøre i forbindelse med dette. Noen ganger når jeg skriver det vanskelig å virkelig føle i forhold til historien jeg skriver, og det må være følelser med for at jeg virkelig skal klare å formidle til leseren hva det er som foregår. Det er i slike tilfeller at jeg liker å trekke paralleller til mitt eget liv og situasjoner hvor jeg kan ha følt noe av det samme.

I dag har jeg fullført et nytt utkast av bok nr 8, og jeg tror det er langt bedre enn det forrige. I morgen skal jeg bruke dagen til å tenke litt på bok 10, og lese litt historie og mytologi. Hovedhistorien for bok 10 er i stor grad klar, men jeg mangler litt ”kjøtt på beinet” ennå, og det er gjerne slike detaljer jeg blir inspirert til ved å lese bøker fra den tiden. Jeg føler ofte at det blir alt for lite tid til å gjøre research når jeg skal skrive ei ny bok sånn ca hver måned, men litt av problemet er vel også at når jeg ikke sitter å skriver eller redigerer en av bøkene mine – så hender det seg ofte at jeg heller bruker tiden til å se på TV eller filmer. Dette er fordi at når jeg har sittet en hel dag (eller noen ganger kvelder eller netter) og jobbet med det skrevne ord, så hender det seg at jeg blir litt sliten og heller vil ha noe som er ”lett underholdende”, og da er tv-serier og filmer kjekt å ha. Men, det er klart, denne tiden kunne vært brukt til å drive research i stedet, så jeg har en plan om at jeg skal bli noe flinkere til dette i framtiden, selv om jeg av og til blir litt lei av alt som er skrevet. 

Men alle er da lei jobben av og til, ikke sant? Mesteparten av tiden er jeg ufattelig glad for at jeg får lov til å drive med dette, og jeg gleder meg faktisk nå til å komme i gang med bok nr 10. 

En merkelig ferie… og vanskelige dager

I skrivende stund sitter jeg hjemme i ”hulen” min Solør. Egentlig skulle jeg ha vært midt i uke 2 av en 3 ukers ferie på Gran Canaria. Jeg reiste dit ned for en og en halv uke siden, veldig innstilt på ferie hvor jeg skulle slappe av, kose meg, kanskje skrive en blogpost eller to, og jobbe litt med redigering av bok nummer 8. Søndag fikk jeg så det tragiske budskapet at mormor brått og utventet hadde forlatt denne verden. Onsdag kom jeg tilbake til Norge og i går deltok jeg i hennes begravelse. Det var en tøff dag, slik det gjerne er med begravelser, men samtidig føles det også godt å ha en slik seremoni hvor familien samles og forsøker å finne trøst hos hverandre midt opp i alt det triste. Mormor nærmet seg 80 år og var derfor ingen ung person lenger, allikevel var det et sjokk at hun skulle gå fra oss så brått. Men mormor var også veldig glad i livet, hun var glad i å more seg og hun var glad i å reise. Derfor er jeg helt sikker på at hun også bifaller min avgjørelse om å reise tilbake til Gran Canaria, nå på mandag, slik at jeg i allefall kan nyte litt sol og varme de siste 10 dagene som gjenstår av den opprinnelige ferien på 3 uker. Og jeg vil få anledning til å tilbringe tid sammen med familien der nede også, siden foreldrene mine og mammas to søstrer med ektemenn også kommer dit ned. 


Mens jeg har vært i Norge noen dager har jeg også fått noen tilbakemeldinger på bok 1 i Sverdkvinnens Ætt. En del gode, og en del ikke fullt så gode. Det er slik man må regne med som forfatter. Jeg er ganske sikker på at det finnes ingen bok verden som er skrevet på en slik måte at alle mennesker liker den. Jeg vet med meg selv at jeg har lest prisbelønte bøker som jeg overhodet ikke har forstått at de er verdige den æren de har blitt tildelt, og jeg har lest bøker som har blitt slaktet av kritikere og andre og funnet at det er noe av det beste jeg har lest. Alt man som forfatter kan håpe på er at man vil klare å glede og underholde i allefall noen lesere med det man skriver. Men det er allikevel merkelig, hvordan vi som mennesker så lett kan se forbi det positive og fokusere på det negative. Jeg har fått mange flere gode tilbakemeldinger enn dårlige, og allikevel er det de dårlige som gnager litt og som jeg hele tiden vender tilbake til og tenker gjennom. Forhåpentligvis er det noe å lære av det, og noe av den negative kritikken jeg får tar jeg til meg og annen negativ kritikk ser jeg forbi, simpelthen fordi jeg ser at ikke er enig. Og i bunn og grunn er det der et forfatterskap må stå: jeg skriver jo for å underholde, men jeg kan ikke hele tiden endre min historie til å passe den kritikken jeg får tilbake fra andre, for da ville det ikke lenger være min historie, da bør heller noen andre skrive den. Så, når man skriver må man ha mot til å utlevere den historien man selv har blitt så glad i, akseptere at det vil finnes mennesker som ikke vil like den like godt som en selv, men være trygg på at så lenge en selv føler at det er ens egen historie og at en har gjort en god jobb med den da har en gjort så godt en kan. 


Og det var dagens lange blogpost fra Solør hvor jeg kommer til å tilbringe enda et par dager i ”hulen” min, med å redigere bok 8, før jeg nok en gang vender tilbake til solen og varmen på Gran Canaria. 

Den Store Dagen

I dag er den store dagen og bok 1 av Sverdkvinnens Ætt Sverdkvinnen vil i dag være å finne i butikker over hele landet.

Det har vært et intervju med meg på NRK radio Hedmark/Oppland i dag. Dette ligger i arkivet deres her og vil sikkert være tilgjengelig i allefall i noen dager framover. Intervjuet med meg gikk sånn ca 1210, dvs. sånn litt over halvveis i dette programmet.

Det er også et intervju med meg i Glåmdalen i dag. For de av dere som bor der hvor dere ikke får kjøpt Glåmdalen kan dere i dag gå inn å kjøpe en pdf-versjon av avisen for 15 kr, det kan dere gjøre her.

Min dag er egentlig mest preget av at jeg skriver på bok 9. Jeg nådde 30 000 ord før jeg la meg seint i går, og håper at et første utkast av denne boken skal være klart i løpet av onsdagen. Handlingen utspiller seg i 860, og blant annet en veldig ung Harald Hårfagre er involvert.

Jeg håper at riktig mange av dere nå skaffer et eksemplar av Sverdkvinnen - og jeg håper selvsagt også at dere skal like den.

Mandag 27. oktober snart her

I disse dager jobber jeg hardt med bok 9, og når jeg er ferdig med et utkast av den skal jeg redigere bok 7. Alt dette skal forhåpentligvis være ferdig til kvelden 4. november da jeg reiser til Gardermoen for å fly til Gran Canaria dagen etter. Jeg ser virkelig fram til litt ferie nå, det er hektiske dager!


Fram til nå de siste dagen har jeg faktisk, tro det eller ei, ikke tenkt så mye på mandag 27. oktober. Men på onsdag eller torsdag denne uken kjente jeg plutselig en litt sånn nervøs følelse i kroppen med tanke på at lanseringen av bok 1 er nå førstkommende mandag. Det er selvsagt mange som allerede har en kopi av boken, i og med at den blant annet er sendt ut til alle som abonnerer på Allers, KK og Ute&Hjemme, men det er først på mandag at alle som vil kan få tak i den. Det føles litt vinn eller forsvinn å prøve seg i denne bransjen, og jeg er veldig spent på hva leserne kommer til å synes. 


Jeg føler selv at jeg er godt innenfor ”grensene” av genren underholdningslitteratur, men på samme tid ser jeg også at jeg kanskje til tider utfordrer disse grensene litt ved å ha mer action i mine bøker enn det jeg ofte har sett i andre seriebøker. Jeg håper at leserne vil tilgi meg for at jeg også forsøker å fornye genren ørlitte grann. Det er jo viktig at leserne i tillegg til å bli underholdt, også får det de forventer når de skal lese en seriebok. Jeg har selv blitt skuffet, mange ganger, over bøker jeg har kjøpt innen visse genre, og vil nødig at leserne av Sverdkvinnens Ætt skal sitte igjen med et slikt inntrykk. 


På torsdag ble jeg intervjuet av en journalist fra NRK radio Hedmark/Oppland, og dette intervjuet skal visst sendes på mandag. Og i dag har jeg blitt intervjuet av Glåmdalen, og så vidt jeg vet skal dette også stå på trykk på mandagen. Absolutt veldig spennende dager. Og nå må jeg vende tilbake til bok nr 9 som jeg til nå har skrevet ca 1/3 av. Den er også veldig spennende. 

Intervju i Østlendingen

Det er et intervju med meg i Østlendingen i dag:

"Å skrive er livet".

The Graduate

Webside om Sverdkvinnens Ætt

Aller Forlag har laget en egen side om serien Sverdkvinnens Ætt og her kan man også tegne seg som abonnent på serien og få tilsendt bok 1 gratis!

Graduation

Det er hektiske dager dette, og mye som foregår på en gang.


Jeg har så smått begynt å skrive på bok 9 (de første tusen ordene), og har i tillegg utarbeidet et veldig detaljert sammendrag for denne boken så nå vet jeg i store trekk hvordan den skal bli. Det er klart, noen overraskelser dukker det alltid opp underveis når man skriver. Jeg pleier å si det at ofte blir jeg veldig ivrig mens jeg skriver rett og slett fordi jeg også er nysgjerrig på detaljene i handlingen. Som regel vet jeg ganske klart hvor ei bok starter, hvor den slutter og store deler av hovedhandlingen, men alle de små tingene som plutselig sniker seg inn underveis, de er gjerne en overraskelse for meg også. Men bok 9 må nok vente en liten stund nå for det er andre ting som faktisk må stå høyere på gjøre-listen min enn den.


Fredag 17. oktober må jeg ha levert mappeoppgaven min i forbindelse med studiene mine i Nordisk språk og litteratur. Det er litt vanskelig å konsentrere seg nå om dagen, men jeg tror nok at jeg skal klare å komme i mål denne gangen også. Det er tre oppgaver å velge mellom og jeg har valgt å skrive om Ludvig Holberg og et par av essayene hans. Men, selv om jeg prøver å fokusere på dette, er det en ting som tar fokuset bort fra dette også fordi:


Nå på torsdag drar jeg til England for en langhelg. Fredag er det nemlig Graduation ved universitetet i Chichester hvor jeg tidligere i år fikk min Mastergrad i Creative Writing (forfatterstudium) i fra. Dette er altså en seremoni hvor alle studentene som har blitt ferdig med studiene sine i løpet av det siste året får sette på seg flat hatt og kappe (de av dere som har sett amerikanske filmer fra høyskoler og universitet vet sikkert hva jeg mener), og paradere over en scene mens venner og familie er tilstede i salen for å klappe og komme med oppmuntrende tilrop. Jeg gleder meg til dette. Det blir en fin markering av arbeidet jeg la ned i denne utdannelsen, og det blir spesielt artig fordi foreldrene mine og en tante og onkel skal være med over. Dessuten gir det meg en liten pustepause i en hektisk hverdag, og ikke minst så gir det meg anledning til å treffe igjen noen veldig gode venner som bor i Worthing.


Jeg regner med at det vil bli tatt noen bilder av meg i hatt og kappe, så dere skal ikke se bort i fra at et eller to av dem dukker opp her i løpet av neste uke.

Nesten endelig helg…

Bortsett fra at det egentlig ikke helt føles ut som helg når man vet at man har planer om å ”jobbe” store deler av den. Denne gangen er studiene mine jeg i all hovedsak skal drive med, men må også tenke litt på bok 6 og bok 9.


Jeg var i et møte med redaktøren min tidligere i uka, og vi snakket litt om en del ting som jeg ser kan gjøre bok 6 betraktelig bedre, så nå skal jeg i gang med en omskrivning. Noen vil kanskje tro at dette kan være kjedelig arbeid, men det er faktisk ikke det. Jeg vet at det er en del mennesker der ute som ikke synes at bokserier av denne typen er helt fullverdig litteratur, og dem om det – men det er tross alt veldig mange lesere som setter pris på disse bokseriene, og de fortjener at jeg gjør mitt beste med hver eneste bok jeg skriver. Og det er faktisk veldig tilfredsstillende når noen peker på et eller annet i historien som ikke fungerer helt som det skal, eller detaljer som kan utbroderes slik at historien blir bedre – alle mulige ting som kan gjøre dette til en enda bedre opplevelse for leseren. Derfor er det faktisk ganske artig å sitte med en omskrivning, også fordi noe av ”angsten” ikke er der når man omskriver. Jeg sliter ikke så mye med angst i forhold til dette å skrive, men det er klart at tanken av og til kan ligge i bakhodet når man skriver: ”hva hvis det plutselig stopper opp?”. Dette vil jeg alltid til en viss grad merke når jeg skriver en ny bok, men når jeg skriver om en jeg allerede har skrevet et fullt utkast av – så vet jeg jo at historien allerede er der, og da er det jo nesten kos å drive med litt redigeringer her og der.


Men bok nr 9 lurer i det fjerne. Jeg har de siste dagene sittet og gjort litt notater til denne boken. Det er sjelden jeg setter meg ned for å skrive selve historien før ei uke til ti dager før boka skal leveres til forlaget. Jeg skriver veldig raskt på tastaturet, så når historien er godt forankret i hodet mitt er det ikke noe problem å skrive mange tusen ord om dagen. Men før jeg kommer til det stadiet hvor jeg faktisk kan skrive, da må jeg tenke, og lese, og tenke, og lese, av og til må jeg faktisk også tegne litt, kart, skisser av hus, og noen ganger må jeg prøve ut med mine egne hender hva som fungerer og ikke fungerer i en historie. Alt dette er en del av selve prosessen med å få en bok ned på papiret. Jeg har ”grunnhistorien” klar til bok 9 nå, jeg vet i store trekk hvor den begynner, hvor den slutter, og hva den skal handle om – men dette er på mange måter bare skjellettet av hele historien – det er nå jeg må finne alle disse sidehistoriene og detaljene som gjør det til en god og interessant bok. Og det er det jeg driver med i disse dager, ved siden av at jeg altså også forsøker å holde meg ajour med studiene mine.


Dessuten forsøker jeg å ikke tenke alt for mye på at det nærmer seg utgivelsesdatoen for bok 1, i morgen er det nøyaktig en måned. Det er veldig veldig spennende, og ganske skremmende – men aller mest artig!

Privilegert

Da har jeg sendt et nytt utkast av bok nr 5 til redaktøren min og jeg tror den er blitt mye bedre. Ofte er det kanskje ikke de helt store endringene som skal til for at en historie skal flyte mye bedre, eller bli mer interessant.
Jeg føler meg så privilegert, ikke bare fordi jeg får lov til å utgi bøkene jeg skriver, men fordi dette også betyr at jeg får lov til å jobbe sammen med en redaktør. Jeg har en annen person som er mer enn villig til å lese bøkene mine og gi meg verdigfulle tilbakemeldinger på hvordan ting kan bli bedre, og jeg liker det så godt.

Da jeg studerte i England i 06/07 og tok Mastergraden min i Creative Writing (kreativ skrivning) ble jeg vel egentlig litt bortskjemt med dette at vi hadde arbeidsgrupper flere ganger i uken. Disse gruppene besto av 4 – 6 personer, og før vi møttes i disse gruppene hadde vi alltid utvekslet noe vi hadde skrevet – og deretter satte vi oss ned og kritiserte hverandre. Og med kritikk her mener jeg altså både godt og dårlig. Vi pleide alltid å starte med det som fungerte, for deretter å gå videre til de vi følte ikke var så bra. Dette er en så veldig lærerik måte å jobbe på. Det er ikke bare verdifullt det man får i tilbakemeldinger fra andre, men også dette at man må sette seg ned og se kritisk på noen andres arbeid, det er mye å lære av det. Man ser hva andre gjør som fungerer og hva som ikke fungerer så godt.

Da jeg kom tilbake til Norge savnet jeg dette veldig, og få detaljerte tilbakemeldinger på det jeg skreiv. Jeg har noen venner som er prøvelesere av bøkene mine, men siden dette er mennesker som også har fulltids jobber ved siden av kan jeg aldri forvente at de skal gi fullstendig detaljerte tilbakemeldinger på hva som kan forbedres og hvilke avsnitt som kan omskrives osv. Men dette gjør redaktøren min – og det gjør at jeg er så privilegert. 

Abonnere på Sverdkvinnens Ætt?

Hvis du har lyst til å abonnere på Sverdkvinnens Ætt og få bøkene rett i posten på publiseringsdato, så kan du tegne abonnement allerede nå. 

Bøkene koster 72 kr pr stk, og det er ingen ekstra kostnader med å abonnere.

Og tegne abonnement kan du gjøre:

via email: Merket SVERDKVINNEN BSKA75, til sverdkvinnen@aller.no

på telefon: gratis kundeservice 800 100 139

via SMS: Send SVERD2, fornavn, etternavn, adresse, postnummer, poststed til 1901 (kr 1 pr melding). Eks: SVERD2, Kari Nordmann, Skolegata 1, 0055 Oslo

Covere på bøkene

Det var en merkelig følelse da jeg første gang fikk se coveret på bok 1. Selv om jeg har visse ideer om hvordan de ser ut, er det noe helt annet å se dem "live". Illustratøren, Anders Kvåle Rue, var i kontakt med meg mens han laget det så jeg fikk komme med mine innspill om utseende og sånn - og jeg må si jeg ble veldig fornøyd. Jeg hadde ingen konkret person i virkeligheten som jeg kunne si at noen av karakterene skulle se ut som, men jeg sa at for meg hadde Borghildr gjerne vært en litt sånn Ronja Røverdatter-type, bare en del eldre enn Ronja var i filmen. 

Nå har vi kommet fram til det punktet at coveret på bok 5 skal lages, og jeg har som vanlig fått lov til å være med både når det gjelder å foreslå scener fra boka som kan egne seg som cover - og hvordan personene skal se ut. Jeg synes det er en veldig artig prosess å få være med på, selv om jeg også er veldig udmyk i forhold til det. Design har liksom aldri vært min sterke side, og jeg kan overhodet ikke tegne. Derfor blir jeg også veldig imponert over de som kan. 

Og noen ganger kan jeg også være veldig konkret i forhold hvordan jeg har sett for meg karakterene. Det er ikke ofte, men noen få ganger har jeg hatt spesifikke personer i hodet når jeg har skrevet en historie. På mange måter er det jo greit at leseren selv får danne seg et bilde av hvordan karakterene ser ut, men jeg kan jo røpe såpass mye at for meg så ser Arngrimr ut som Orlando Bloom da han spilte i Pirates of the Caribbean. Jeg har vært en stor fan av Orlando Bloom i mange år, og da jeg begynte å skrive bok 1 for halvannet år siden, tok det ikke lang tid før jeg så for meg Arngrimr omtrent akkurat som "Will Turner" i Pirates-filmene. Det har vel vært et par andre karakterer også som er løselig basert på skuespillere, men siden det er lengre ut i serien og jeg ikke vil røpe for mye av det nå, så får vi komme tilbake til det senere.

Bok 8 levert

Jeg mailet bok 8 til forlaget på mandag kveld, og er veldig fornøyd med den. Vel, faktisk er jeg fornøyd med alle bøkene jeg har skrevet så langt, men det er jo også slik for den som skriver historiene at det er noen historier man liker bedre enn andre, og bok 8 tror jeg at jeg som leser ville ha likt kjempe godt hvis noen andre hadde skrevet den.

Var i møte med forlaget på tirsdag og vi snakket om lansering av serien min og det som skal skje omkring det - det er veldig spennende dager dette. Det er nesten så det er vanskelige å fokusere på det jeg må drive med til tider, som akkurat nå er å redigere bok 5 og tenke litt på bok 9 som skal leveres til forlaget neste måned.

Og i tillegg får jeg snart en mappeoppgave som skal skrives på nordisk studiet jeg driver med, og jeg har ennå igjen et par innsendinger på innføringskurset jeg tar, så det er nok å henge fingra i. Men jeg liker å leve et ganske hektisk liv, så selv om det nesten er litt slitsomt til tider, tror jeg også det er bra. 

Sverdkvinnens ætt Bok 1

Endelig holder jeg en bokversjon av bok 1 i hånden min. Det er en merkelig følelse, men samtidig har jeg blitt så vant til å se coveret av boken fordi jeg har sett det i flere måneder allerede. Men merkelig er det allikevel.

De som abonnerer på ukebladet Allers skal ha fått boken tilsendt sammen med bladet i går, så vidt jeg vet, og de som vil kjøpe den i butikken må nok vente til mandag 27. oktober da den, endelig, kommer i handelen.

Bok 8

Jeg jobber i disse dager med bok 8 i serien, og jeg har en veldig god følelse for denne boken. Vel, strengt tatt har jeg vel hatt en god følelse for alle bøkene jeg har skrevet i serien så langt. Allikevel er det sånn at noen gang står historien veldig klart for meg, men det er vanskelig å finne de rette ordene som vil formidle historien slik jeg gjerne vil at den skal fortelles. Mye av det å skrive for meg går gjerne ut på det at jeg nærmest har bilder, eller en film inni hodet mitt av den historien jeg vil fortelle - og når jeg skriver ordene som hører til denne historien, da vil jeg gjerne at på papiret skal den bli så like bildene jeg har i hodet mitt som mulig. 

Uansett, det er som vanlig hektiske dager da jeg nærmer meg en deadline. Dette er nok ikke bare fordi jeg er dårlig til å planlegge, men også fordi jeg ved siden av å skrive bøker også er student. Så hver gang jeg har levert en bok til forlaget og vet at det er drøyt en måned til jeg skal levere neste, da hiver jeg meg over studiebøkene mine (nordisk grunnfag og innføringskurs i spansk) for å komme a jour med lesingen. Det er litt overveldende til tider, men jeg har alltid likt å ha mange jern i ilden, så hadde jeg ikke studert dette, hadde jeg helt sikkert funnet på noe annet jeg kunne gjøre ved siden av det å skrive. 

Men nå, tilbake til bok 8. 

Første norske blogpost

I forbindelse med at jeg snart utgir en bokserie på norsk: Sverdkvinnens Ætt, syntes jeg også kanskje at det kunne være på sin plass at jeg endelig oppretter en norsk blog i tillegg til den jeg allerede har skrevet i over 3 år på engelsk: lenambakke.blogspot.com. 

Planen for denne norske bloggen er at mye av det jeg skriver her skal dreie seg om skrivingen min, kanskje spesielt om Sverdkvinnens Ætt i den nærmeste framtid, men kanskje også andre ting. Vi får se etterhvert. Hele poenget med en blog så vidt jeg kan avgjøre er jo at man skal ha en mulighet til å dele biter av livet sitt med andre, og naturlig nok dreier veldig mye av livet mitt seg om dagen om nettopp Sverdkvinnens Ætt. 

Og det skal jeg snart komme tilbake til i en ny blogpost. Følg med!