Bøker, og livet… og døden…

Jeg er sikker på at det er flere enn meg som har vanskeligheter noen ganger med å omstille seg til hverdagen igjen etter en ferie. Og denne tre ukers ferien min på Gran Canaria ble da også veldig merkelig i og med at jeg måtte fly hjem noen dager midt i for å dra i begravelsen til mormor.

Det er fortsatt trist at mormor er borte, men livet går videre. Døden er tross alt en naturlig del av livet, og man skal være glad når mennesker har fått leve et forholdsvis langt liv før de må gå videre. Noen spurte meg om jeg kom til å bruke mormors død i noen av bøkene mine, og svaret på det er helt klart nei. Men, det jeg helt sikkert kommer til å gjøre, er å bruke følelser omkring dette i noen av bøkene mine. Jeg har skrevet dagbøker store deler av livet, og ofte når jeg skriver historiene mine kan det være nyttig å gå tilbake igjen for å føle på ting igjen som var spesielt trist eller spesielt gledelig. Og det kommer jeg sikkert også til å gjøre i forbindelse med dette. Noen ganger når jeg skriver det vanskelig å virkelig føle i forhold til historien jeg skriver, og det må være følelser med for at jeg virkelig skal klare å formidle til leseren hva det er som foregår. Det er i slike tilfeller at jeg liker å trekke paralleller til mitt eget liv og situasjoner hvor jeg kan ha følt noe av det samme.

I dag har jeg fullført et nytt utkast av bok nr 8, og jeg tror det er langt bedre enn det forrige. I morgen skal jeg bruke dagen til å tenke litt på bok 10, og lese litt historie og mytologi. Hovedhistorien for bok 10 er i stor grad klar, men jeg mangler litt ”kjøtt på beinet” ennå, og det er gjerne slike detaljer jeg blir inspirert til ved å lese bøker fra den tiden. Jeg føler ofte at det blir alt for lite tid til å gjøre research når jeg skal skrive ei ny bok sånn ca hver måned, men litt av problemet er vel også at når jeg ikke sitter å skriver eller redigerer en av bøkene mine – så hender det seg ofte at jeg heller bruker tiden til å se på TV eller filmer. Dette er fordi at når jeg har sittet en hel dag (eller noen ganger kvelder eller netter) og jobbet med det skrevne ord, så hender det seg at jeg blir litt sliten og heller vil ha noe som er ”lett underholdende”, og da er tv-serier og filmer kjekt å ha. Men, det er klart, denne tiden kunne vært brukt til å drive research i stedet, så jeg har en plan om at jeg skal bli noe flinkere til dette i framtiden, selv om jeg av og til blir litt lei av alt som er skrevet. 

Men alle er da lei jobben av og til, ikke sant? Mesteparten av tiden er jeg ufattelig glad for at jeg får lov til å drive med dette, og jeg gleder meg faktisk nå til å komme i gang med bok nr 10. 

En merkelig ferie… og vanskelige dager

I skrivende stund sitter jeg hjemme i ”hulen” min Solør. Egentlig skulle jeg ha vært midt i uke 2 av en 3 ukers ferie på Gran Canaria. Jeg reiste dit ned for en og en halv uke siden, veldig innstilt på ferie hvor jeg skulle slappe av, kose meg, kanskje skrive en blogpost eller to, og jobbe litt med redigering av bok nummer 8. Søndag fikk jeg så det tragiske budskapet at mormor brått og utventet hadde forlatt denne verden. Onsdag kom jeg tilbake til Norge og i går deltok jeg i hennes begravelse. Det var en tøff dag, slik det gjerne er med begravelser, men samtidig føles det også godt å ha en slik seremoni hvor familien samles og forsøker å finne trøst hos hverandre midt opp i alt det triste. Mormor nærmet seg 80 år og var derfor ingen ung person lenger, allikevel var det et sjokk at hun skulle gå fra oss så brått. Men mormor var også veldig glad i livet, hun var glad i å more seg og hun var glad i å reise. Derfor er jeg helt sikker på at hun også bifaller min avgjørelse om å reise tilbake til Gran Canaria, nå på mandag, slik at jeg i allefall kan nyte litt sol og varme de siste 10 dagene som gjenstår av den opprinnelige ferien på 3 uker. Og jeg vil få anledning til å tilbringe tid sammen med familien der nede også, siden foreldrene mine og mammas to søstrer med ektemenn også kommer dit ned. 


Mens jeg har vært i Norge noen dager har jeg også fått noen tilbakemeldinger på bok 1 i Sverdkvinnens Ætt. En del gode, og en del ikke fullt så gode. Det er slik man må regne med som forfatter. Jeg er ganske sikker på at det finnes ingen bok verden som er skrevet på en slik måte at alle mennesker liker den. Jeg vet med meg selv at jeg har lest prisbelønte bøker som jeg overhodet ikke har forstått at de er verdige den æren de har blitt tildelt, og jeg har lest bøker som har blitt slaktet av kritikere og andre og funnet at det er noe av det beste jeg har lest. Alt man som forfatter kan håpe på er at man vil klare å glede og underholde i allefall noen lesere med det man skriver. Men det er allikevel merkelig, hvordan vi som mennesker så lett kan se forbi det positive og fokusere på det negative. Jeg har fått mange flere gode tilbakemeldinger enn dårlige, og allikevel er det de dårlige som gnager litt og som jeg hele tiden vender tilbake til og tenker gjennom. Forhåpentligvis er det noe å lære av det, og noe av den negative kritikken jeg får tar jeg til meg og annen negativ kritikk ser jeg forbi, simpelthen fordi jeg ser at ikke er enig. Og i bunn og grunn er det der et forfatterskap må stå: jeg skriver jo for å underholde, men jeg kan ikke hele tiden endre min historie til å passe den kritikken jeg får tilbake fra andre, for da ville det ikke lenger være min historie, da bør heller noen andre skrive den. Så, når man skriver må man ha mot til å utlevere den historien man selv har blitt så glad i, akseptere at det vil finnes mennesker som ikke vil like den like godt som en selv, men være trygg på at så lenge en selv føler at det er ens egen historie og at en har gjort en god jobb med den da har en gjort så godt en kan. 


Og det var dagens lange blogpost fra Solør hvor jeg kommer til å tilbringe enda et par dager i ”hulen” min, med å redigere bok 8, før jeg nok en gang vender tilbake til solen og varmen på Gran Canaria.