Ferie

Grytidlig i morgen, lødag 24. januar, setter jeg kursen mot varmere strøk. Jeg skal på en ukes ferie til Gran Canaria, og skal stort sett bare feriere. Men kjenner jeg meg selv rett må jeg vel jobbe litt med historier også, både Sverdkvinnens Ætt og fremtidige prosjekter. Men det blir mest for kosens skyld, mest av alt blir det ferie. Og i allefall stille på denne bloggen i ei ukes tid. 

Prosjekter

Jeg leverte et første utkast av bok nr 11 til forlaget på mandag. Det var som alltid en god følelse, og jeg føler selv at det ble en bra bok, med en veldig spennende slutt. Jeg må bare innrømme at jeg er ikke alltid den som er best på såkalte "cliffhangere" på første forsøk. En cliffhanger betyr at en bok skal slutte med noe så spennende at leserne får lyst til å kjøpe neste bok også, og som sagt, jeg er ikke alltid like flink til dette. Men med bok 11 følte jeg at det funket veldig bra. Og mens jeg har jobbet med bok 11 har veldig mye av historien for bok 12 også kommet til meg, slik at jeg ganske detaljert allerede vet hvordan den boken blir. En liten stund vurderte jeg å gyve rett på å skrive bok 12 med en gang, men så har jeg nå et annet prosjekt på gang.

For noen uker tilbake fikk jeg en ny ide som kanskje kan lede fram til en ny romanserie. Foreløpig er jeg veldig i research-stadiet, og skriver masse ideer, tenker karakter- og storybygging og så videre, så hvor vidt dette blir noe av, er enda for tidlig å si. Og selv om jeg skulle klare å få til noe jeg selv mener er en ny god serie, er det jo ikke nødvendigvis sikkert at jeg finner et forlag som synes det samme. Derfor vil jeg ikke si noe mer om dette nye prosjektet mitt foreløpig. Kan hende det kommer mer informasjon hvis jeg får skrevet en første bok og har dannet meg en mening selv om hvor godt dette er.

Ellers er jeg nå om dagen mest opptatt av at jeg skal på ei ukes ferie til varmere strøk fra lørdag av, det tror jeg blir deilig. 

Mer bok 11

Jeg er godt i gang med å skrive bok 11, og det ser ut til å bli en veldig spennende bok. Det har dukket opp mer handling der mens jeg skriver enn det jeg forutså før jeg begynte, og det er alltid interessant når det skjer. På den måten blir det nesten som om jeg selv også leser en bok for første gang når det dukker opp overraskende elementer underveis. 

Det jeg skrev her forrige dagen, om at det er gjort funn i Danmark som tyder på at vikingene ofret mennesker, har også gjort inntrykk og surret mye rundt i hodet mitt. Dette har i så stor grad påvirket meg, at det virker allerede nå ganske sikkert som at noe som involverer dette vil dukke opp i bok 12. Siden historien jeg har påbegynt i bok 11 ser ut til å bli lenger enn jeg forutså, har dette også gitt masse inspirasjon til bok 12, og jeg har allerede nå en veldig detaljert oversikt over hvordan historien i bok nr 12 kommer til å bli. Men, det kan jo dukke opp overraskende elementer der også. 

Artig er det i allefall, og skrivingen går veldig greit. 

Men i helgen skal jeg i 40-årslag, og det gleder jeg meg til, det er alright med litt avveksling fra skrivingen av og til også. 

Ari Behn vs Grimstad

Jeg må bare få lov til å si at jeg synes Ari Behn er kjempe tøff fordi han nå tar til motmæle når det gjelder Grimstad. Kanskje Ari til tider går litt vel langt i sitt motangrep, men på en måte så må det også være lov. 

Grimstad har fått lov til å uttale seg i så lang tid, uten at noen har kunnet si ham i mot. Han har påberopt seg å være såkalt ekspert på vår kongefamilie fordi han jobbet på Slottet i en periode, og en del av de tingene han har sagt har jeg reagert veldig på da jeg har sett dem på trykk. Hadde jeg husket noen av dem konkret akkurat nå, skulle jeg selvsagt ha nevnt dem også. Jeg vet bare at jeg over tid har blitt mer og mer misfornøyd med at denne mannen tar seg slik til rette, og opptrer så til de grader illojalt mot sin tidligere arbeidsgiver. 

Det er forfriskende at det endelig er noen som er knyttet til kongefamilien, som går ut og sier ham i mot. Selvsagt kan ikke de kongelige selv kommentere det som nå foregår, men jeg er ganske sikker på at rent privat så klapper de Ari på ryggen og sier ”godt gjort” når de møter ham. 

Noen påstår at Ari Behn har gjort dette fordi han vil skape blest om sin nye bok. Jeg kan kanskje være enig i at tidspunktet for å gå ut med dette kunne vært bedre valgt, jeg vet ikke hvorfor han har valgt akkurat nå. Men jeg klarer ikke helt å se for meg at Ari Behn skal ha behov for å gjøre noe sånt som dette for å skape blest om en bok. En ny bok fra Ari Behn vil uansett få nok oppmerksomhet i utgangspunktet, og jeg tror nok han har forstått en god del av konsekvensene av det han nå gjør i forhold til Grimstad, og hvor tøft det kan komme til å bli, ikke bare for ham, men også for hans nærmeste familie. Hvis det er publisitet for den nye boken sin han er ute etter, er jeg sikker på at det hadde vært mange andre, mindre smertefulle måter, han kunne gått fram på for å skaffe seg det.

Det som bekymrer meg er at jeg er redd kanskje ikke Ari har forutsett hvor stor denne saken skulle komme til å bli, og jeg frykter at han kommer til å måtte slite med ettervirkningene av den i lang tid ennå. 

Uansett: Stå på, Ari! Keep up the good work! 

Vikingene ofret mennesker

Det er alltid interessant når det dukker opp artikler i media om vikingtiden. Og denne artiklen i Dagbladet om at "Vikingene ofret mennesker" har selvsagt umiddelbart inspirert nye historier i mitt hode. Jeg jobber for tiden med bok 11 og historien for den boken er allerede i stor grad klar, så det blir nok ikke i denne boken at jeg bringer dette temaet på bane, men ikke se bort fra at dette blir vevet inn i en av mine senere bøker. 

Og i går kveld så jeg et tv-program på National Geographic Channel som het Barbarians. Dette er en serie som handler om mennesker som gjerne blir sett på som Barbarians, men som det egentlig viser seg er høyere utviklet enn mann opprinnelig trodde når man studerer dem nærmere. Og programmet i går handlet nettopp om vikinger. 

Bok 11

Jeg jobber i disse dager med å redigere bok 10, og skrive et første utkast av bok 11. Det forholdsvis detaljerte synopset for bok 11 er klart, men jeg trenger å gjøre litt grundigere research før jeg går i gang med selve skrivingen. I bok 11 skal jeg også involvere samer, og det er derfor jeg trenger å gjøre litt grundig research for jeg må innrømme at jeg vet forferdelig lite om samer. Jeg prøver å huske om vi lærte noe om samer på skolen, og det er jeg sikker på at vi må ha gjort, men det er i såfall lite av denne kunnskapen som har festet seg hos meg. Så jeg har lånt meg noen bøker på biblioteket og forsøker nå å lære meg en del om samenes historie, kultur og religion. Og jeg har allerede lært noe.

Jeg trodde at samene hadde drevet med tamrein og fulgt reinflokkene sine veldig lenge, og det viser det seg at de ikke har gjort. Det var først på 14-1500 tallet de begynte med dette, før det var mange av dem veidefolk - i allefall var mange av dem veidefolk i vikingtiden. Det at de var et veidefolk betyr at de også beveget seg mye omkring, men fordi de var jegere og fiskere og etter årstidene reiste dit hvor det var best jakt eller best fiske.

Dessuten har jeg funnet ut at det finnes enda færre skriflige kilder om samene i vikingtiden enn det finnes om de som ble kalt nordmenn på den tiden. Dette gir noe frihet til en forfatter som skal dikte en historie fra den tiden, men samtidig betyr det også at det er mange fallgroper å gå i. Jeg har jo tidligere nevnt at jeg gjerne vil at bøkene mine skal være så riktige i forhold til historiske detaljer som mulig. Jeg er fullstendig klar over at fra tid til annen vil jeg bomme noe på målet, men, jeg prøver så godt jeg kan å unngå at det blir fullstendig skivebom. Derfor gir det meg litt angst å skulle blande samer og deres religion, kultur og historie inn i bok 11, men historien ser ut til å kreve det - så da får jeg bare fortsette å lese og håpe at resultatet blir troverdig og sånn nogenlunde korrekt. 

Jeg mener noe

Denne bloggen blir veldig mye om skriving og bøkene mine, og om lite annet. I utgangspunktet var det også meningen at det skulle være slik. Men jeg ser nå at dette kanskje gjør bloggen litt ”blodfattig”. Jeg vil tro at litt av poenget med at en forfatter har en blogg også skal være at de som leser bloggen skal få anledning til å bli kjent med den personen som forfatteren er. De som kjenner meg vet at jeg er en person med meninger om det meste. Jeg har i perioder vært veldig politisk engasjert og i jobbsammenheng har jeg alltid vært veldig opptatt av fagforeningsarbeid. Derfor tror jeg også at det er på tide at jeg begynner å ”utvide” denne bloggen litt til å skrive om også andre ting som opptar meg enn bare skriving og bokserien min.

Det er vanskelig i disse dager å ikke være opptatt av krigen i Midtøsten. Det som slår meg er at det ofte virker som om menigmann har sterke meninger på enten ene eller andre siden av konflikten, mens de som ”sitter på toppen” virker veldig redde for å ta et klart standpunkt.

Jeg kan forstå hvorfor Israel føler det nødvendig å gjøre det de gjør, men på samme tid mener jeg at de går alt for hardt fram. ut fra det som blir presentert i media, ser Gaza snart ut til å bli et blodbad – og hvis ikke palestinerne blir drept direkte av Israels våpen så vil de sulte i hjel eller dø av andre årsaker pga mangel på mat og medisiner.

Enhver krig vil medføre sivile tap, og enhver krig vil være rå og brutal – og enhver krig vil fremme mer hat og vold.

Det kan fort blitt veldig lettvint å sitte i Norge og være forståsegpåer i et land som ikke har opplevd krig på over 60 år. Det er lett å synes synd på Palestinerne som blir skutt på mens de er trengt opp i et hjørne og ikke har noe sted å unnslippe – og det er lett å være sint på Israel fordi de som er så overlegne i styrke fullt ut bruker denne rå makten til å drepe ikke bare de de karakteriserer som terrorister men også uskyldige barn, kvinner og menn.

Jeg prøver å forestille meg hva jeg selv ville ha følt eller ment hvis jeg hele mitt liv hadde vokst opp med at folk som var mot Norges eksistens skulle, tilsynelatende fritt, få lov til å bruke svenske landområder til å sende raketter inn i Norge. Kanskje ikke raketter som dreper mange om gangen, men allikevel måtte jeg leve med den stadige angsten – også for selvmordsbombere som stadig ville snike seg over grensen. Ville jeg ikke da kreve at regjeringen min skulle gjøre noe for å løse dette? Ville jeg ikke bli sintere og mer hatefull for hvert år som går? Og ville jeg ikke kanskje til slutt ende med å tro at det å bombe Sverige sønder og sammen ville være den eneste løsningen?

Også prøver jeg å tenke på hvordan det må være å være barn og ungdom på Gazastripen. Å vokse opp med en stor, sterk fiende på andre siden av muren, som kontrollerer livet mitt på alle mulige måter. Jeg ser desperasjonen hos mine foreldre fordi de ikke klarer å garantere en framtid, fordi alle de tingene som regnes som menneskerettigheter mangler. Jeg vokser opp med dette og en dag går denne store, sterke fienden til angrep, de bomber og dreper på alle kanter rundt meg, besteforeldre – foreldre – søsken dør. Men jeg overlever og jeg husker. Ville jeg ikke da bli sintere og mer hatefull for hvert år som går? Ville jeg ikke bli så sulten på min egen form for rettferdighet at jeg til slutt ville ha tenkt at enhver skade jeg kan påføre fienden må være av det rette?

Jeg veit ikke hva jeg ville ha tenkt eller følt i noen av scenariene ovenfor, fordi jeg ikke har opplevd noe som ligner en gang. 

Men det jeg blir mer og mer sikker på er at krig ikke løser noen problemer i det hele tatt. Det å bombe noen for å få fred er som å bare behandle symptomene for en sykdom uten å utrede sykdommen nærmere og behandle den en gang for alle. Jeg forstår Israels frustrasjon og behov for å gjøre ”noe”, men denne krigen vil bare gi grobunn for mer hat, ikke bare i Gaza, men i hele regionen, kanskje i store deler av verden. Og dette hatet vil føre til nye konflikter igjen på et senere tidspunkt. For den eneste måten jeg kan se at krig skal fungere som mate til å skape fred er hvis man går til krig med det mål for øyet å utrydde alle – absolutt alle – på den andre siden for da vil det ikke være noen igjen som kan hate. Og jeg kan ikke tro at det er det Israel mener å gjøre, spesielt ikke Israel med den historien som jødene har. Så denne krigen vil ikke løse noen ting. Når Israel kanskje trekker seg tilbake om en stund vil krigen ha dempet symptomene for en periode, men de bakenforliggende årsakene vil fortsatt være der. Derfor er denne, og andre kriger, feil.

I dette årtusenet hvor mennesket har vandret på jorden så lenge og utviklet seg så langt burde vi snart være i stand til å lære av våre feil. Og krig er aldri rett.

Nei, jeg har ingen løsning på situasjonen i Midtøsten. Hadde jeg hatt det hadde jeg sikkert brukt tiden min på andre ting enn å skrive bøker fra vikingtiden.

Men jeg er overbevist om at krig aldri vil være veien til fred, og hvis vi starter med å stryke krig av lista over potensielle løsninger og sier at det har vi prøvd og det har ikke fungert – så kanskje – bare kanskje vi har beveget oss et skritt nærmere mot det som må være løsningen, men som bare ikke ser ennå. 

Jakten på Agenten

På mandag sendte jeg mitt første brev til et engelsk agentur for å se om de kan være interessert i en oversatt versjon av bøkene mine i Sverdkvinnens Ætt. Akkurat dette agenturet ville ikke ha noe annet enn et brev til å begynne med, hvor jeg presenterer meg selv og skriver litt om hva boken jeg vil at de skal anta handler om. Og det var jo greit for det mangler fortsatt litt på at oversettelsen av bok 1 er helt klar.

Jeg vil ikke si noe om hvilket agentur det her er snakk om. Jeg regner med at det etterhvert kan bli en veldig lang liste med agenturer som jeg kontakter, for jeg har ingen illusjoner om at det skal være lett å finne noen som kan tenke seg å prøve å gi ut bøkene mine på engelsk. Det kan virke som om det engelske bokmarkedet er enda trangere enn det norske å komme inn på, og i tillegg "passer" ikke bøkene mine helt genremessig i det det ikke finnes samme type "underholdningsserier" på det engelske markedet som det finnes i Norge. Vel, nesten ikke da, Margit Sandemos "Sagaen om Isfolket" har jo begynt å komme ut i England nå, men dette er vel også den første innenfor genren "underholdningsserier" som gjør det. Dette kan være avskrekkende for agenter.

Så, jeg regner med at dette kan ta tid, og at det kan bli mange brev etterhvert, og derfor har jeg ikke tenkt å si så mye mer om Jakten på Agenten før jeg eventuelt får et positivt svar fra noen, og da skal jeg selvfølgelig fortelle noe mer om dette. 

Sverdkvinnens Ætt på Facebook

Jeg har glemt å nevne her på bloggen at jeg for noen måneder siden opprettet en egen tilhengerside for Sverdkvinnens Ætt på Facebook, den finner dere her: Sverdkvinnens Ætt.

Godt nytt år

Jeg feiret det nye året sammen med familie og venner i går og det var særdeles vellykket og veldig artig. Må nok innrømme at jeg er litt sliten i dag, og tar meg en fridag fra alt, men i morgen kommer jeg sterkere tilbake. Da skal jeg jobbe videre med engelskoversettelsen av bøkene mine, og ikke minst skal jeg så smått begynne å tenke på bok nr 11 som jeg snart skal begynne å skrive. Jeg har som alltid et synopsis klart for boken, men det er ikke veldig detaljert ennå så jeg må nok gjøre en del mer research og tenking før jeg begynner med selve skrivingen.

2008 var et veldig spennende og interessant år for meg, og jeg har store håp og forventninger til at 2009 også skal bli et godt år. 

Godt nytt år alle sammen!