Israels angrep på skip med humanitær hjelp til Gaza

Jeg må nok bare vedgå at jeg var sjokkert da jeg i dag våknet til nyheten om at Israel faktisk har gått til angrep på skip som ville frakte humanitær hjelp til Gaza, og drept flere av de som var ombord.

Kanskje jeg er naiv, men jeg trodde faktisk at Israel skulle klare å løse denne problemmstillingen uten å ty til maktbruk på denne måten.

Det er, som det blir påpekt fra flere hold, minst to sider i denne saken.

Israel påstår at de ble møtt av bevæpnede motstandere ombord på et av skipene, tyrkiske myndigheter påstår at Israel lyver og sier at Tyrkia gjennomsøkte både skipene og aktivistene før de slapp dem avgårde, og at det ikke var noen våpen der.

Israel påstår at de har tilbudt å frakte den humanitære hjelpen inn i Gaza med lastebiler, framfor at skipene skulle gå inn der. Humanitære hjelpeorgnaisasjoner og FN på sin side hevder at Israel kun slipper gjennom ca 25% av den nødhjelpen som er nødvendig til Gazas 1,5 millioner innbyggere.

Og jeg må innrømme at det er vanskelig å vite hva man skal tro på. Men, hvis det stemmer at Israel bordet skipene i internasjonalt farevann, så er dette fullstendig uakseptabelt. Og hvis det stemmer at det ikke fantes våpen ombord, men at soldatene som bordet et av skipene ble angrepet med kniver og jernstenger, så er det allikevel ufattelig at så mange som opptil 19 mennesker kan ha blitt drept.

Som jeg nevnte tidligere, mulig jeg er naiv, men jeg er allikevel overbevist om at det måtte finnes en mindre voldelig måte for Israel å løse dette. Jeg vil tro at Israel i tiden framover vil få merke at selv om de nå har fått en løsning på akkurat det problemet disse skipene var for dem, så har de skaffet seg et nytt gigantisk problem etterhvert som stadig flere land verden over slutter seg til fordømmelsen av deres handlinger.

Krig og vold skaper ikke fred, det skaper bare mer krig og vold.

Jobb som oversetter

Det siste halvåret har jeg, ved siden av å jobbe med mitt eget forfatterskap, også bedrevet litt oversettelse for Harlequin forlag. Den første boken jeg har oversatt kommer snart i butikkene, antakeligvis i uke 5 tror jeg. Det er en kjærlighetsroman, skrevet av Barbara Hannay som heter Dans på Roser. Det er jo forholdsvis lettlest litteratur da, men jeg liker utfordringen med å oversette andres tekster, og tror også at jeg som forfatter har noe å lære av å studere andres skriving så inngående.

Godt nytt år!

Ja, på denne bloggen har det jammen vært stille i det siste (og ja, jeg veit at jeg gjentar meg selv) - men nytt år og nye forsetter og sånn...

Høsten har vært, om jeg skal si det selv, beintøff. Det var veldig hardt å begynne i 100% "vanlig" jobb i september, og skulle jobbe med å skrive bøker ved siden av, og bedrive litt trening, og ha et sosialt liv. Akkurat nå føler jeg egentlig at de 4 månedene fra 1. september til nå har vært mer som en sammenhengende tåke. Jeg har klart å skrive litt, men har hele tiden følt at det jeg jobber med ikke blir så bra som det fortjener fordi det ikke har vært nok energi.

Men, jeg tror sterkt på at jeg er den eneste som kan gjøre livet mitt bedre. Derfor har jeg fra 1. januar gått ned til 70% stilling i "dagjobben" min, og etter første dag på jobb med ny arbeidstid føler jeg meg mer opplagt. Tror også det er litt sånn mentalt. Uansett håper jeg at dette skal gi meg mer energi igjen, og mer tid og opplagthet til å skrive.

Jeg driver med bok 2 i en ny serie. Jeg har ikke kontrakt på å få utgitt denne serien ennå, men jeg har fått noe positive tilbakemeldinger som gjør at jeg er optimist - men man skal selvsagt aldri ta ting for gitt. Men, hvis det ikke skulle bli noe av denne serien, så har jeg for øyeblikket også 4 andre serieideer sirkulerende i hodet, så noe må det da være mulig å få til.

Og så får jeg bare nok en gang også si, at jeg håper at jeg skal bli flinkere til å oppdatere denne bloggen også, nå da jeg har fått frigitt noe mer tid.

Håper det nye året blir et godt, lykkelig og fremgangsrikt år for dere alle!