Må bare beklage at det har blitt så stille her på bloggen. Det var aldri planen, men det har vært en vanvittig hektisk høst.
Jeg har vel nevnt før at bokserien min Sverdkvinnens Ætt ble avsluttet etter 12 bøker (bok nr 10 er i butikken nå). Og derfor bestemte jeg meg i sommer for at selv om jeg skulle fortsette å jobbe med nye prosjekter, så hadde jeg også lyst til å få meg en mer "vanlig" dagjobb igjen også. Jeg har tilbrakt veldig mye tid alene i "Hulen" min med å skrive de siste årene, og jeg tror det er viktig å være ute i hverdagslivet for å hente litt inspirasjon og bare treffe mennesker. Så jeg søkte mange jobber, og endte opp med å bli tilbydt en i NAV. Dette er jo en etat som har fått og fortsatt får sin andel av juling i media for tiden, men jeg synes det er en spennende etat - og ikke minst et sted hvor man får mulighet til å treffe mange mennesker. Så jeg begynte i denne jobben 1. september. Siden da har jeg også vært 3 uker på kurs, og jeg ble dessverre sengeliggende i nesten to uker etter kurset med omgangssyke/forkjølelse/halsbetennelse - så det er først nå de siste par ukene jeg har vært på beina og tilbake på jobb igjen. Kan nesten ikke fatte hvor fort de siste månedene har gått.
Og jeg frykter at de neste par ukene kommer til å gå fort også, for på onsdag drar jeg til Gran Canaria i 17 dager - og er det noe alle vet så er det at tiden FØR en ferie er veldig lang, men når man endelig har kommet dit så går tiden så alt for fort. Men uansett så ser jeg virkelig fram til litt sol og varme.
Selv om høsten har vært hektisk så jobber jeg selvsagt fortsatt med å skrive. Jeg er dypt inni et nytt prosjekt, og det ser veldig positivt ut så langt - så jeg er optimist med tanke på å få publisert en ny serie i en ikke alt for fjern framtid. Men det er ingenting som er avgjort ennå - så snart jeg vet noe definitivt skal jeg selvsagt oppdatere dere alle!
Nå skal jeg bruke store deler av resten av kvelden på å pakke! Også skal jeg prøve å unngå at det blir 2 - 3 måneder mellom hver gang jeg poster noe her på bloggen!
søndag 8. november 2009
torsdag 27. august 2009
Kirkevalget
Et par blogposter tidligere har jeg med stor iver argumentert for at folk skal bruke stemmeretten sin ved Stortingsvalget, nå skal jeg være ærlig å si at jeg ikke kommer til å bruke min stemmerett ved kirkevalget.
Jeg skulle ønske jeg kunne bruke den, men faktum er at jeg kan ikke bruke stemmeretten min når jeg ikke vet hva jeg stemmer for. I forbindelse med kirkevalget har vi fått tilsendt stemmekort, og en liste med navn. Jeg går ikke ofte i kirken. Kun i forbindelse med dåp, bryllup og gravferder. De fleste av navnene på listen til kirkevalget er for meg forholdsvis ukjent. Kanskje jeg gjenkjenner navnene, men jeg kjenner ikke personene, og jeg aner ikke hva de står for.
Siden den norske kirken er en statskirke, ønsker jeg meg en kirke som er åpen, inkluderende, demokratisk og som følger de norske lovene. Hvis jeg skal stemme på noen i et kirkevalg, vil jeg stemme på noen som står for disse tingene. Men jeg vet ikke hva de forskjellige menneskene på listen til kirkevalget står for. Det jeg skulle ønske meg var at det sammen med stemmeseddelen til kirkevalget også var med en presentasjon av de forskjellige personene. De kunne for eksempel ha fått en liste med 20 – 30 spørsmål som er sentrale i kirken hvor de skulle ha svart på hvor de står. Dette ville ha gitt meg en pekepinn om hvilke personer som jeg har mest til felles med, hvilke personer som jeg tror vil hevde det samme synet som meg.
Slik det er i dag så risikerer jeg, hvis jeg stemmer ved kirkevalget, å gi min stemme til en person som mener stikk motsatt av det jeg står for, og det kan jeg ikke ta sjansen på. Og derfor kommer jeg ikke til å stemme ved kirkevalget, men jeg kunne ønske meg at det til neste kirkevalg kom ut mye mer informasjon om de forskjellige personen – og da er det med en gang mye større mulighet for at jeg også vil bruke den stemmeretten.
Jeg skulle ønske jeg kunne bruke den, men faktum er at jeg kan ikke bruke stemmeretten min når jeg ikke vet hva jeg stemmer for. I forbindelse med kirkevalget har vi fått tilsendt stemmekort, og en liste med navn. Jeg går ikke ofte i kirken. Kun i forbindelse med dåp, bryllup og gravferder. De fleste av navnene på listen til kirkevalget er for meg forholdsvis ukjent. Kanskje jeg gjenkjenner navnene, men jeg kjenner ikke personene, og jeg aner ikke hva de står for.
Siden den norske kirken er en statskirke, ønsker jeg meg en kirke som er åpen, inkluderende, demokratisk og som følger de norske lovene. Hvis jeg skal stemme på noen i et kirkevalg, vil jeg stemme på noen som står for disse tingene. Men jeg vet ikke hva de forskjellige menneskene på listen til kirkevalget står for. Det jeg skulle ønske meg var at det sammen med stemmeseddelen til kirkevalget også var med en presentasjon av de forskjellige personene. De kunne for eksempel ha fått en liste med 20 – 30 spørsmål som er sentrale i kirken hvor de skulle ha svart på hvor de står. Dette ville ha gitt meg en pekepinn om hvilke personer som jeg har mest til felles med, hvilke personer som jeg tror vil hevde det samme synet som meg.
Slik det er i dag så risikerer jeg, hvis jeg stemmer ved kirkevalget, å gi min stemme til en person som mener stikk motsatt av det jeg står for, og det kan jeg ikke ta sjansen på. Og derfor kommer jeg ikke til å stemme ved kirkevalget, men jeg kunne ønske meg at det til neste kirkevalg kom ut mye mer informasjon om de forskjellige personen – og da er det med en gang mye større mulighet for at jeg også vil bruke den stemmeretten.
Påstanden: Samfunnet blir det samme uansett hva jeg stemmer.
Jeg har tidligere i dag skrevet en blogpost om det å stemme, og der har jeg nevnt dette argumentet mange bruker for ikke å stemme ”Samfunnet blir det samme uansett hva jeg stemmer.”
Det er ikke sant!
På en god del områder kan det kanskje se ut som, i løpet av en fireårsperiode, at det ikke blir noen endringer om regjeringen kommer fra høyre eller venstre side. Men det betyr ikke at alt blir det samme uansett.
Som jeg har nevnt tidligere, jeg er medlem av Arbeiderpartiet, og rent ideologisk er det det partiet som er rett for meg. En av de tingene jeg som arbeidstaker er mest opptatt av, er nettopp arbeidstakers rettigheter.
Den borgerlige regjeringen som satt med makten i 4 år fram til valget i 2005 tok grep for å svekke arbeidstakers rettigheter. Med støtte fra FRP fikk de gjennomslag for omfattende svekkelser av arbeidsmiljøloven:
- økt bruk av midlertidige ansettelser
- mer bruk av overtid
- utvidet normalarbeidsdag til 13 timer
Disse endringene skulle ha trådd i kraft fra 1. januar 2006. I og med at den rødgrønne regjeringen vant ved forrige valg, kunne de gå inn og reversere disse endringene slik at de aldri ble satt ut i livet.
Den forrige borgerlige regjeringen svekket også dagpengerettighetene. De økte antall ventedager fra 3 til 5, og de fjernet ferietillegget. Dette har også den rødgrønne regjeringen endret tilbake, slik at de som har rett til dagpenger nå har 3 ventedager og rett til ferietillegg.
Den forrige borgerlige regjeringen jobbet også aktivt for å fjerne tjenestemannsloven som gjelder for alle statsansatte. Dette ville ha medført en omfattende svekkelse av de statsansattes rettigheter.
Hvis det blir et borgerlig flertall ved valget 14. september, og hvis vi får en ny borgerlig regjering, så er jeg ikke i tvil om at disse sakene vil være noe av det første som kommer opp igjen. Så for meg som arbeidstaker er det viktig at vi har en regjering som støtter den svake part i arbeidslivet: nemlig arbeidstakeren og sørger for at vi har et lovverk og et dagpengeregelverk som gjør arbeidstakeres hverdag bedre og ikke dårligere.
Så til de som hevder at det blir det samme samfunnet uansett hva de stemmer: Nei, det er ikke sant! Og det jeg har tatt for meg ovenfor er bare én side av samfunnet hvor jeg har vist at det er STORE forskjeller fra regjering til regjering.
Hva slags samfunn ønsker du deg?
Det er ikke sant!
På en god del områder kan det kanskje se ut som, i løpet av en fireårsperiode, at det ikke blir noen endringer om regjeringen kommer fra høyre eller venstre side. Men det betyr ikke at alt blir det samme uansett.
Som jeg har nevnt tidligere, jeg er medlem av Arbeiderpartiet, og rent ideologisk er det det partiet som er rett for meg. En av de tingene jeg som arbeidstaker er mest opptatt av, er nettopp arbeidstakers rettigheter.
Den borgerlige regjeringen som satt med makten i 4 år fram til valget i 2005 tok grep for å svekke arbeidstakers rettigheter. Med støtte fra FRP fikk de gjennomslag for omfattende svekkelser av arbeidsmiljøloven:
- økt bruk av midlertidige ansettelser
- mer bruk av overtid
- utvidet normalarbeidsdag til 13 timer
Disse endringene skulle ha trådd i kraft fra 1. januar 2006. I og med at den rødgrønne regjeringen vant ved forrige valg, kunne de gå inn og reversere disse endringene slik at de aldri ble satt ut i livet.
Den forrige borgerlige regjeringen svekket også dagpengerettighetene. De økte antall ventedager fra 3 til 5, og de fjernet ferietillegget. Dette har også den rødgrønne regjeringen endret tilbake, slik at de som har rett til dagpenger nå har 3 ventedager og rett til ferietillegg.
Den forrige borgerlige regjeringen jobbet også aktivt for å fjerne tjenestemannsloven som gjelder for alle statsansatte. Dette ville ha medført en omfattende svekkelse av de statsansattes rettigheter.
Hvis det blir et borgerlig flertall ved valget 14. september, og hvis vi får en ny borgerlig regjering, så er jeg ikke i tvil om at disse sakene vil være noe av det første som kommer opp igjen. Så for meg som arbeidstaker er det viktig at vi har en regjering som støtter den svake part i arbeidslivet: nemlig arbeidstakeren og sørger for at vi har et lovverk og et dagpengeregelverk som gjør arbeidstakeres hverdag bedre og ikke dårligere.
Så til de som hevder at det blir det samme samfunnet uansett hva de stemmer: Nei, det er ikke sant! Og det jeg har tatt for meg ovenfor er bare én side av samfunnet hvor jeg har vist at det er STORE forskjeller fra regjering til regjering.
Hva slags samfunn ønsker du deg?
Bruk stemmeretten din!
Den store dagen, valgdagen 14. september 2009, nærmer seg med stormskritt. For de som kjenner meg er det ingen overraskelse at jeg er politisk engasjert. Det er mange ting i samfunnet som opptar meg, og jeg har en mening om det meste, og akkurat nå har jeg lyst til å si noe om bruk av stemmerett: Bruk den!
Det er en bekymring at stadig færre ser ut til å bruke stemmeretten sin. Jeg tror dette skyldes at mange er late og bortskjemte.
Vi er bortskjemte i Norge i dag fordi vi har levd i et demokrati så lenge at vi tar det for gitt at det er slik verden fungerer. Men fortsatt er det mange land i verden hvor folk er villige til å dø, og faktisk dør, for sin rett til å si det de vil og selv velge den regjeringen de skal ha. Jeg vil påstå at det å ikke bruke stemmeretten sin i Norge, nærmest er et hån mot alle disse som ofrer livet i håp om å få et så åpent og demokratisk samfunn som vi har i Norge.
Mange hevder at det blir det samme uansett hva de stemmer, eller at de ikke finner noe parti hvor de er enige med alt. Hvis alle mennesker i Norge skulle ha stemt på et parti hvor de var enige med alt, da måtte vi hatt like mange politiske partier som det er mennesker i Norge. Jeg er selv medlem av Arbeiderpartiet, men det er mange ting Arbeiderpartiet gjør som jeg ikke er enig med. Men ideologisk sett er jeg enig med Arbeiderpartiet. Jeg er enig med dem i hva slags samfunn jeg i bunn og grunn ønsker meg, og derfor er Arbeiderpartiet rett for meg. Når jeg så først har funnet det partiet som jeg har mest til felles med, så er det jo opp til meg å engasjere meg i det partiet og deretter prøve å forandre de tingene som jeg føler at de ikke gjør rett. Så selv om det ikke finnes noe parti som du er helt enig med, ta deg i det minste tid til å se på ideologien deres, hva de står for i bunn og grunn – og velg deg et parti på basis av det.
Og rent ideologisk sett så ønsker jeg meg et demokrati. Noe jeg tror de aller fleste politiske partier i Norge i dag også står for, og noe jeg tror at også de fleste mennesker i Norge i dag ønsker seg. Hvis du velger å ikke bruke stemmeretten sin så tør jeg nesten påstå at det betyr at du gir blaffen i hva slags styresystem vi har i Norge, om vi er demokrati, et diktatur eller noe annet. Folk har tidligere kjempet for at vi skal få de rettighetene vi har de dag, de har jobbet hardt for at vi skal få det demokratiet vi nå lever i, med de friheter og rettigheter som det gir oss.
Så kan kanskje noen si at det er jo nettopp det som er så fint med demokratiet, at folk kan bruke retten sin til også å ikke stemme. Og det er sant, men jeg tror ikke at de som ikke stemmer gjør dette som en protest mot dagens samfunn, som en protest mot demokratiet vårt, jeg tror de gjør det fordi de er bortskjemte av å leve i et demokrati og klarer ikke å se for seg at vi noen gang kan ende opp med noe annet – eller de er rett og slett for late til å virkelig sette seg inn i hva de politiske partiene står for og se forbi alle de fagre løftene som blir gitt i valgkampens hete.
Jeg skulle ønske at de som ikke bruker stemmeretten sin kunne slutte å ta det samfunnet vi har for gitt. Jeg skulle ønske at de som ikke bruker stemmeretten sin innser at det også forplikter å leve i et demokrati slik som vi gjør, og at det å stemme ikke bare er en borgerrett, men også en borgerplikt.
14. september nærmer seg med stormskritt: Bruk stemmeretten din!
Det er en bekymring at stadig færre ser ut til å bruke stemmeretten sin. Jeg tror dette skyldes at mange er late og bortskjemte.
Vi er bortskjemte i Norge i dag fordi vi har levd i et demokrati så lenge at vi tar det for gitt at det er slik verden fungerer. Men fortsatt er det mange land i verden hvor folk er villige til å dø, og faktisk dør, for sin rett til å si det de vil og selv velge den regjeringen de skal ha. Jeg vil påstå at det å ikke bruke stemmeretten sin i Norge, nærmest er et hån mot alle disse som ofrer livet i håp om å få et så åpent og demokratisk samfunn som vi har i Norge.
Mange hevder at det blir det samme uansett hva de stemmer, eller at de ikke finner noe parti hvor de er enige med alt. Hvis alle mennesker i Norge skulle ha stemt på et parti hvor de var enige med alt, da måtte vi hatt like mange politiske partier som det er mennesker i Norge. Jeg er selv medlem av Arbeiderpartiet, men det er mange ting Arbeiderpartiet gjør som jeg ikke er enig med. Men ideologisk sett er jeg enig med Arbeiderpartiet. Jeg er enig med dem i hva slags samfunn jeg i bunn og grunn ønsker meg, og derfor er Arbeiderpartiet rett for meg. Når jeg så først har funnet det partiet som jeg har mest til felles med, så er det jo opp til meg å engasjere meg i det partiet og deretter prøve å forandre de tingene som jeg føler at de ikke gjør rett. Så selv om det ikke finnes noe parti som du er helt enig med, ta deg i det minste tid til å se på ideologien deres, hva de står for i bunn og grunn – og velg deg et parti på basis av det.
Og rent ideologisk sett så ønsker jeg meg et demokrati. Noe jeg tror de aller fleste politiske partier i Norge i dag også står for, og noe jeg tror at også de fleste mennesker i Norge i dag ønsker seg. Hvis du velger å ikke bruke stemmeretten sin så tør jeg nesten påstå at det betyr at du gir blaffen i hva slags styresystem vi har i Norge, om vi er demokrati, et diktatur eller noe annet. Folk har tidligere kjempet for at vi skal få de rettighetene vi har de dag, de har jobbet hardt for at vi skal få det demokratiet vi nå lever i, med de friheter og rettigheter som det gir oss.
Så kan kanskje noen si at det er jo nettopp det som er så fint med demokratiet, at folk kan bruke retten sin til også å ikke stemme. Og det er sant, men jeg tror ikke at de som ikke stemmer gjør dette som en protest mot dagens samfunn, som en protest mot demokratiet vårt, jeg tror de gjør det fordi de er bortskjemte av å leve i et demokrati og klarer ikke å se for seg at vi noen gang kan ende opp med noe annet – eller de er rett og slett for late til å virkelig sette seg inn i hva de politiske partiene står for og se forbi alle de fagre løftene som blir gitt i valgkampens hete.
Jeg skulle ønske at de som ikke bruker stemmeretten sin kunne slutte å ta det samfunnet vi har for gitt. Jeg skulle ønske at de som ikke bruker stemmeretten sin innser at det også forplikter å leve i et demokrati slik som vi gjør, og at det å stemme ikke bare er en borgerrett, men også en borgerplikt.
14. september nærmer seg med stormskritt: Bruk stemmeretten din!
fredag 14. august 2009
Stillhet... og valg
Det har vært litt dødt her på bloggen en stund, antakeligvis fordi jeg har gått litt i tenkeboksen. Jeg har tenkt en del på skriving, kommet opp med noen nye ideer, gjort noen notater, småjobbet litt med andre ord. Og jeg har tenkt en del på framtiden. Slik er det vel når livet forandres og man går fra å gjøre en ting til en annen. Jeg har fått meg fulltidsjobb fra 1. september, det medfører en omveltning, men jeg er spent og ser fram til å begynne. Men jeg lover, jeg skal IKKE slutte å skrive for det!
Og snakk om framtiden, det er valg snart, og derfor legger jeg ved denne lille videoen i denne blogposten. Syntes den var kul, og ganske fornøyelig til tider også.
Og snakk om framtiden, det er valg snart, og derfor legger jeg ved denne lille videoen i denne blogposten. Syntes den var kul, og ganske fornøyelig til tider også.
torsdag 2. juli 2009
Hetebølge
Jeg kunne jo alltids skylde på varmen og si at er derfor denne bloggen er så stille om dagen, men sannheten er at jeg egentlig ikke kan skylde på det. Jeg bor i en kjellerleilighet og er en av de heldige som har nesten konstant 24 grader, uansett hvor varmt det blir ute – så så lenge jeg er inne er jeg ikke spesielt plaget av varmen ute.
Allikevel finner jeg at jeg er litt giddaslaus om dagen. Det eneste jeg finner noe særlig energi til å gjøre er å skrive jobbsøknader, og det er jammen en heldagsjobb i seg selv. Alt skulle jo bli så mye enklere når man fikk en verden hvor alt skulle gjøres elektronisk på internett. En dag kan det også hende at det blir det. Så langt opplever jeg imidlertid at det er mange arbeidsgivere som ønsker at du skal søke på jobber på internett, men mange av dem bruker ikke det samme systemet. Dette betyr at jeg gang på gang må legge inn alle punktene i CV’en min på nytt, og denne har etter hvert blitt ganske lang, og det er fort en time eller to med arbeid å legge inn en CV og skrive en jobbsøknad. Men, det er jo egentlig greit nok da, bortsett fra at som sagt, det må være så veldig tungvint. I dag var jeg imidlertid på jobbintervju, og skal visst nok få beskjed til uka hvordan det har gått, så jeg får bare krysse fingre og håpe…
Og på den kreative siden… vel, jeg er ikke helt ”av”, men det blir mest på stikkordsstadiet og mye tanker i hodet om dagen. Men slik er jo livet i perioder, er ikke alltid man er like inspirert og fylt av energi, det tar seg nok opp igjen etter hvert, vil jeg tro.
Jeg har ingen store ferieplaner med det aller første. Egentlig skulle jeg jo til England ei uke i september, for å se Michael Jackson i London, og det gikk jo litt skeis. Har fortsatt noen flybilletter som må brukes, så jeg vurderer nå og flytte reisen litt fram i tid og kanskje reise mens det fortsatt er sommer. Men, jeg avventer litt, for å se hvordan det går med jobbsøknadene mine, er litt spennende tider i så måte…
Allikevel finner jeg at jeg er litt giddaslaus om dagen. Det eneste jeg finner noe særlig energi til å gjøre er å skrive jobbsøknader, og det er jammen en heldagsjobb i seg selv. Alt skulle jo bli så mye enklere når man fikk en verden hvor alt skulle gjøres elektronisk på internett. En dag kan det også hende at det blir det. Så langt opplever jeg imidlertid at det er mange arbeidsgivere som ønsker at du skal søke på jobber på internett, men mange av dem bruker ikke det samme systemet. Dette betyr at jeg gang på gang må legge inn alle punktene i CV’en min på nytt, og denne har etter hvert blitt ganske lang, og det er fort en time eller to med arbeid å legge inn en CV og skrive en jobbsøknad. Men, det er jo egentlig greit nok da, bortsett fra at som sagt, det må være så veldig tungvint. I dag var jeg imidlertid på jobbintervju, og skal visst nok få beskjed til uka hvordan det har gått, så jeg får bare krysse fingre og håpe…
Og på den kreative siden… vel, jeg er ikke helt ”av”, men det blir mest på stikkordsstadiet og mye tanker i hodet om dagen. Men slik er jo livet i perioder, er ikke alltid man er like inspirert og fylt av energi, det tar seg nok opp igjen etter hvert, vil jeg tro.
Jeg har ingen store ferieplaner med det aller første. Egentlig skulle jeg jo til England ei uke i september, for å se Michael Jackson i London, og det gikk jo litt skeis. Har fortsatt noen flybilletter som må brukes, så jeg vurderer nå og flytte reisen litt fram i tid og kanskje reise mens det fortsatt er sommer. Men, jeg avventer litt, for å se hvordan det går med jobbsøknadene mine, er litt spennende tider i så måte…
mandag 1. juni 2009
Veldig trist...
Fredag morgen våknet jeg til de forferdelige nyhetene at Våler kirke hadde brent ned til grunnen. Jeg er ikke en veldig religiøs person, og dette er heller ikke den kirken jeg tilhører, men allikevel gjør det meg usigelig trist. Jeg ble døpt i denne kirken og to av besteforeldrene mine, flere slektninger og noen venner er gravlagt her. Da jeg så dette på nyhetene begynte jeg umiddelbart å gråte.
I dag dro jeg dit, sammen med foreldrene mine, for å se med mine egne øyne det som har skjedd. Det er så grusomt å se at det er vanskelig å finne ord. Det var så rart å nærme seg kirkegården og bare se et stort tomt rom. Politiet vet nå at det er snakk om at noen har gjort dette, noen har med vilje satt fyr på kirken, og jeg håper virkelig de får tatt den som gjorde det snart.
tirsdag 26. mai 2009
Slutten på Sverdkvinnens Ætt
Så må nok et eventyr komme til en slutt. Nå i mai har jeg levert bok nr 12 i serien Sverdkvinnens Ætt til forlaget, og dette blir også siste bok i serien.
De som har fulgt med på eventyret mitt vet at jeg flere ganger har sagt at jeg har historier nok til å skrive 28 bøker, og dette er fortsatt sant. Det er med bokmarkedet som så mange andre områder i livet, det er markedskreftene som styrer. Det er en tøff konkurranse i underholdningslitteraturverdenen, med rundt 30 serier som er i salg pr i dag. Nå har det dessverre vist seg at Sverdkvinnens Ætt er en av de seriene som ikke når helt opp i denne konkurransen. Jeg har fått tilbakemeldinger fra de som leser serien min at de liker den veldig godt, men beklageligvis er det ikke mange lesere nok som falt for sagaen fra vikingtiden – og derfor har ikke lenger Sverdkvinnens Ætt livets rett.
Om jeg er lei meg? Jeg må vel på en måte si jo, fordi jeg fortsatt har mange gode ideer som jeg tror ville bli gode og underholdende bøker for de som virkelig likte denne serien. Men, nå har jeg også visst om dette i noen måneder, at det kun ville bli 12 bøker, så jeg lever med det. Er det en av de tingene jeg vet om livet så er det at ingenting blir bedre av å tenke på alt som kunne ha vært eller kunne ha blitt, vi må skue framover. Hvis ting ikke går i henhold til den planen man har lagt, så må man justere planen.
Pr i dag jobber jeg med ikke 1, ikke 2, men hele 3 nye serieideer. En av disse er en herregårdsserie, de to andre er samtidsserier. Nettopp fordi konkurransen i markedet er så hard så vil jeg ikke si noe mer om disse seriene nå, fordi jeg er redd for at det er folk der ute som kanskje ”shopper” på nettet etter gode ideer. Og jeg føler at ideene mine er veldig gode, nå gjenstår det bare å se om jeg kan finne noen andre som har troen på ideene mine og har lyst til å gi ut bøkene. Det kan bare tiden vise.
Men forhåpentligvis vil ikke Sverdkvinnens Ætt være det siste dere hører fra denne forfatteren.
For øvrig driver jeg i disse dager og søker jobb ved siden av jobbingen med nye ideer. Som dere sikkert har gjettet dere til så har jeg ikke akkurat blitt rik på Sverdkvinnens Ætt, og det betyr at det er på tide å finne seg en jobb. Jeg har vært heldig som har fått lov til å skrive på fulltid den tiden jeg har kunnet gjøre dette, og det kommer nok til å bli en overgang å legge det bak seg. Men jeg tror jeg har kapasitet til å gjøre begge deler: både jobbe med nye serier og jobbe i en ”vanlig” jobb. Og tro det eller ei, det er mye frihet i det å jobbe for seg selv, men samtidig ser jeg fram til å komme i en vanlig jobbsituasjon igjen – fordi den tingen jeg har savnet er arbeidskolleger. Jeg har tidligere hatt arbeidsplasser hvor jeg har sett mye folk og opplevd og lært masse interessant – og det har vært et savn når jeg har tilbrakt så mye tid alene i ”hula” mi her i Solør. Så det skal bli artig og interessant å se hva livet nå har i vente for meg.
Men som sagt, dere som har likt Sverdkvinnens Ætt, og dere andre som leser serier også – dere får huske på meg – forhåpentligvis dukker jeg opp i hyllene også etter at Sverdkvinnens Ætt er ute med siste bok (rundt juletider kanskje, jeg er ikke helt sikker på når bok nr 12 vi være i salg) – med en ny serie.
De som har fulgt med på eventyret mitt vet at jeg flere ganger har sagt at jeg har historier nok til å skrive 28 bøker, og dette er fortsatt sant. Det er med bokmarkedet som så mange andre områder i livet, det er markedskreftene som styrer. Det er en tøff konkurranse i underholdningslitteraturverdenen, med rundt 30 serier som er i salg pr i dag. Nå har det dessverre vist seg at Sverdkvinnens Ætt er en av de seriene som ikke når helt opp i denne konkurransen. Jeg har fått tilbakemeldinger fra de som leser serien min at de liker den veldig godt, men beklageligvis er det ikke mange lesere nok som falt for sagaen fra vikingtiden – og derfor har ikke lenger Sverdkvinnens Ætt livets rett.
Om jeg er lei meg? Jeg må vel på en måte si jo, fordi jeg fortsatt har mange gode ideer som jeg tror ville bli gode og underholdende bøker for de som virkelig likte denne serien. Men, nå har jeg også visst om dette i noen måneder, at det kun ville bli 12 bøker, så jeg lever med det. Er det en av de tingene jeg vet om livet så er det at ingenting blir bedre av å tenke på alt som kunne ha vært eller kunne ha blitt, vi må skue framover. Hvis ting ikke går i henhold til den planen man har lagt, så må man justere planen.
Pr i dag jobber jeg med ikke 1, ikke 2, men hele 3 nye serieideer. En av disse er en herregårdsserie, de to andre er samtidsserier. Nettopp fordi konkurransen i markedet er så hard så vil jeg ikke si noe mer om disse seriene nå, fordi jeg er redd for at det er folk der ute som kanskje ”shopper” på nettet etter gode ideer. Og jeg føler at ideene mine er veldig gode, nå gjenstår det bare å se om jeg kan finne noen andre som har troen på ideene mine og har lyst til å gi ut bøkene. Det kan bare tiden vise.
Men forhåpentligvis vil ikke Sverdkvinnens Ætt være det siste dere hører fra denne forfatteren.
For øvrig driver jeg i disse dager og søker jobb ved siden av jobbingen med nye ideer. Som dere sikkert har gjettet dere til så har jeg ikke akkurat blitt rik på Sverdkvinnens Ætt, og det betyr at det er på tide å finne seg en jobb. Jeg har vært heldig som har fått lov til å skrive på fulltid den tiden jeg har kunnet gjøre dette, og det kommer nok til å bli en overgang å legge det bak seg. Men jeg tror jeg har kapasitet til å gjøre begge deler: både jobbe med nye serier og jobbe i en ”vanlig” jobb. Og tro det eller ei, det er mye frihet i det å jobbe for seg selv, men samtidig ser jeg fram til å komme i en vanlig jobbsituasjon igjen – fordi den tingen jeg har savnet er arbeidskolleger. Jeg har tidligere hatt arbeidsplasser hvor jeg har sett mye folk og opplevd og lært masse interessant – og det har vært et savn når jeg har tilbrakt så mye tid alene i ”hula” mi her i Solør. Så det skal bli artig og interessant å se hva livet nå har i vente for meg.
Men som sagt, dere som har likt Sverdkvinnens Ætt, og dere andre som leser serier også – dere får huske på meg – forhåpentligvis dukker jeg opp i hyllene også etter at Sverdkvinnens Ætt er ute med siste bok (rundt juletider kanskje, jeg er ikke helt sikker på når bok nr 12 vi være i salg) – med en ny serie.
tirsdag 12. mai 2009
Eurovision 2009
I dag begynner endelig det store Eurovision-sirkuset. Alle som kjenner meg vet at jeg er nære innpå fanatisk opptatt av Eurovision, vel, i allefall ganske mye, og gleder meg voldsomt til de to semifinalene (i dag og på torsdag) og finalen på lørdag.
Tidligere år har jeg hatt mye mer tid å vie til Eurovision i ukene før konkurransen finner sted, og har derfor da kjent bedre til de forskjellige deltakerne og sangene. I år har jeg bare hatt tid til veldig raskt å lytte meg gjennom ca halve sangen av hver av årets bidrag, men på basis av dette har jeg følgende dommer å komme med:
Hvis jeg hadde fått bestemt i semifinale 1 hadde følgende land gått videre
Montenegro, Armenia, Andorra, Sveits, Tyrkia, Island, Romania, Finland, Malta og Bosnia & Herzegovina.
Det vil si at jeg dermed hadde sendt følgende land ut av konkurransen:
Tsjekkia, Belgia, Hvite Russland, Sverige, Israel, Bulgaria, Makedonia, og Portugal.
Nå frykter jeg som vanlig at det blir mye nabostemming, og at noen av deltakerne fra øst-Europa vil ha en fordel av at det er så mange av dem. Derfor vil jeg tippe at slik listen faktisk blir seende ut etter kveldens konkurranse blir som følger, disse går videre:
Montenegro
Armenia
Tyrkia
Romania
Hvite Russland
Bulgaria
Makedonia
Bosnia & Herzegovina
Sveits
Malta
Når det gjelder torsdag og semifinale 2 – åh, det blir en spennende kveld, for der er jo Alexander Rybak med og… Jeg skulle ønske at utfallet fra konkurransen blir som følger og at disse 10 går videre:
Polen
Norge
Danmark
Slovenia
Azerbaijan
Hellas
Litauen
Albania
Ukraina
Nederland
Jeg har stor tro på Norge og Alexander Rybak, og samtidig frykter jeg veldig dette at det i semifinale 2 faktisk er så mange som 15 land som enten kan regnes som tidligere østblokkland, eller ligger svært tett inntil disse landene. Med mye stemmer fra naboer der så kan det godt være at Norge ryker ut før vi knapt nok har fått begynt. Det blir en meget nervepirrende kveld.
Og pr i dag, med optimismen på plass og troen på at Norge vil gå til finalen på lørdag tror jeg på en slik tre-på-topp i lørdagens finale:
1. Norge
2. Hellas
3. Tyrkia eller Bosnia & Herzegovina
Hvis jeg skulle plukke helt og holdent på basis av mine egne favoritter ville listen sett slik ut:
1. Norge
2. Danmark
3. Hellas
Tidligere år har jeg hatt mye mer tid å vie til Eurovision i ukene før konkurransen finner sted, og har derfor da kjent bedre til de forskjellige deltakerne og sangene. I år har jeg bare hatt tid til veldig raskt å lytte meg gjennom ca halve sangen av hver av årets bidrag, men på basis av dette har jeg følgende dommer å komme med:
Hvis jeg hadde fått bestemt i semifinale 1 hadde følgende land gått videre
Montenegro, Armenia, Andorra, Sveits, Tyrkia, Island, Romania, Finland, Malta og Bosnia & Herzegovina.
Det vil si at jeg dermed hadde sendt følgende land ut av konkurransen:
Tsjekkia, Belgia, Hvite Russland, Sverige, Israel, Bulgaria, Makedonia, og Portugal.
Nå frykter jeg som vanlig at det blir mye nabostemming, og at noen av deltakerne fra øst-Europa vil ha en fordel av at det er så mange av dem. Derfor vil jeg tippe at slik listen faktisk blir seende ut etter kveldens konkurranse blir som følger, disse går videre:
Montenegro
Armenia
Tyrkia
Romania
Hvite Russland
Bulgaria
Makedonia
Bosnia & Herzegovina
Sveits
Malta
Når det gjelder torsdag og semifinale 2 – åh, det blir en spennende kveld, for der er jo Alexander Rybak med og… Jeg skulle ønske at utfallet fra konkurransen blir som følger og at disse 10 går videre:
Polen
Norge
Danmark
Slovenia
Azerbaijan
Hellas
Litauen
Albania
Ukraina
Nederland
Jeg har stor tro på Norge og Alexander Rybak, og samtidig frykter jeg veldig dette at det i semifinale 2 faktisk er så mange som 15 land som enten kan regnes som tidligere østblokkland, eller ligger svært tett inntil disse landene. Med mye stemmer fra naboer der så kan det godt være at Norge ryker ut før vi knapt nok har fått begynt. Det blir en meget nervepirrende kveld.
Og pr i dag, med optimismen på plass og troen på at Norge vil gå til finalen på lørdag tror jeg på en slik tre-på-topp i lørdagens finale:
1. Norge
2. Hellas
3. Tyrkia eller Bosnia & Herzegovina
Hvis jeg skulle plukke helt og holdent på basis av mine egne favoritter ville listen sett slik ut:
1. Norge
2. Danmark
3. Hellas
onsdag 22. april 2009
Slektsgranskning
De siste par ukene har jeg jobbet både med å redigere tidligere utkast av bøker i Sverdkvinnens Ætt, og jeg driver også å jobber med nye bøker i nye serien, uten at jeg kan si noe mer om det riktig ennå.
Men jeg har også i det siste blitt bitt av slektsgranskningsbasillen! Det er overraskende hvor mye man kan finne på nett nå for tiden. Spesielt Digitalarkivet har gitt meg mye nyttig informasjon. Det er veldig lettvint at man nå kan bla i veldig mange scannende kirkebøker og sånn på nett, framfor å måtte oppsøke stedene der kirkebøkene oppbevares. Og folketellingene i 1801, 1865, 1875 og 1900 gir uvurderlig informasjon, skjønt jeg skulle ønske at det hadde vært i det minste én folketelling mellom 1801 og 1865 også - for der blir det fort hull og folk som bare "forsvinner". Da kreves det plutselig både mer tid og energi for å grave fram informasjon, men det er veldig spennende da. Jeg har også meldt meg på en nettside kalt Ancestry.com, og der har jeg også klart å nøste nedover i generasjonene slik at jeg har funnet fram til amerikanske firmenninger og sånn som lever i dag. Så, det er det jeg morer meg med når jeg ikke jobber med å skrive.
Ellers kan jeg fortelle at jeg har fått tak i billetter til Michael Jackson i London, og skal avgårde dit i september. Og jeg har bestilt nye ferie til Gran Canaria, 2 uker i november - men da skal vi være ei uke i Puerto Rico og ei uke i Playa Del Ingles. Føltes liksom som om det var på tide å prøve noe litt annet enn bare Playa Del Ingles. Og vi besøkte jo Puerto Rico da vi var på Playa Del Ingles i mars, og jeg følte virkelig at jeg kunne trives der. Så det blir artig å prøve noe nytt.
Nå skal jeg tilbake til skrivingen...
onsdag 1. april 2009
De Elendige
Jeg er tilbake fra ferie, og skal få lagt ut noen bilder og skrevet litt om ferien her de nærmeste dagene. Men akkurat nå er jeg snart på vei ut av døra for jeg skal til Oslo og se Les Miserables i kveld. Har ikke sett den musicalen på tjue år eller noe sånt, så gleder meg masse.
søndag 15. mars 2009
Enda en reise
I morgen skal jeg ut på tur igjen, fram til fredag 27. mars, så da kan det nok ikke ventes mye aktivitet her på bloggen.
Men vil minne om at bok nr 5 i Sverdkvinnens Ætt er i salg i butikkene fra i morgen. Jeg har fått en del tilbakemeldinger om at bok 4 var den beste boken så langt, la oss håpe at dere som leser liker bok nr 5 enda bedre.
Men vil minne om at bok nr 5 i Sverdkvinnens Ætt er i salg i butikkene fra i morgen. Jeg har fått en del tilbakemeldinger om at bok 4 var den beste boken så langt, la oss håpe at dere som leser liker bok nr 5 enda bedre.
fredag 6. mars 2009
Intervju Forsvarets Forum
Jeg har blitt intervjuet av Forsvarets Forum, og "resultatet" kan du se her:
søndag 1. mars 2009
...
Jeg beklager at det blir så lenge mellom hver gang jeg oppdaterer denne bloggen, og har ingen bedre unnskyldning enn at jeg har vært veldig hektisk opptatt. Bok 12 i Sverdkvinnens Ætt ble levert til forlaget i henhold til plan for to uker siden. Etter det har jeg jobbet ikke bare med ett men to andre skriveprosjekter. Det ene er det mulig jeg snart kommer til å fortelle litt mer om, men foreløpig tror jeg det er greiest å holde kortene tett inntil brystet.
Og utover det å skrive, og lese research er det vel ikke så mye annet som foregår i livet mitt for tiden. Jeg tilbringer mye tid i "hula" mi med å være kreativ. Det blir mye tid alene, men jeg passer også på å planlegge inn litt "sosial tid" med jevne mellomrom. Derfor har jeg også lagt inn en ny ferie midt i mars. Da får jeg noen dager ute av Norge sammen med venner og familie, og slike turer gir meg alltid ny energi til å fortsette den kreative jobbingen.
Jeg skal prøve å ikke la det gå flere uker før jeg neste gang skriver noe her...
søndag 15. februar 2009
Utfordring
Jeg har blitt utfordret av Roy med følgende meme:
- Gå inn i fotomappen din på Mac-en (har du ikke Mac, får du improvisere). Jeg har ikke Mac, men i Windows Utforsker har jeg noe som heter "Mine Bilder" så jeg bruker den mappen.
- Åpne mappe nr. 6. Mappe nummer 6 heter "Ferie_Reiser", og her er det mange undermapper, så jeg går til undermappe nr 6 som heter "England 2005 Desember".
- Finn foto nr. 6: Bilde nummer 6 er fra London og er postet nedenfor.
- Post det, og skriv noe om bildet
- Send dette til 6 andre bloggere, link dem tilbake hit, og vis dem at du har tagget dem! Jeg kjenner ikke så mange bloggere, så jeg velger blant noen venner på Facebook også.
Dette bildet er altså tatt i London i desember 2005, jeg skulle ønske jeg kunne fortelle dere hva dette monumentet er, men det husker jeg ikke. Jeg syntes vel bare det så kult ut da jeg passerte det. Jeg har vært en del i London, og synes det er en excellent by å dra til for en lang-weekend. Akkurat denne gangen reiste jeg sammen med en kamerat, og vi var ikke bare i London, vi tilbrakte også et drøyt døgn i Winchester, slik at jeg skulle få se litt av byen og universitetet. Dette var mens jeg var i fasen med å bestemme meg for hvilket universitet jeg skulle søke meg til i England, og jeg hadde kortet ned listen til 2: Winchester og Chichester - og alle vet jo hvordan det endte.
Utfordringen går videre til to andre bloggere: Arne og Ole Petter, og til fire venner på Facebook: "Ben", Dag, Dorthe og Thomas K.
fredag 13. februar 2009
Ny serie - venter i spenning
Jeg fullførte tidligere denne uka første bok i en ny serie jeg har jobbet med en stund. Denne har jeg nå sent ut til noen folk, venner og sånn, og venter i spenning på å høre hva de synes om den. Jeg har en god følelse selv, om at både boka og serieideen er god, men det er slikt som er vanskelig å vite før en del mennesker har lest og gitt tilbakemelding om hva de synes. Men, jeg hadde samme følelsen da jeg jobbet med denne boken som jeg hadde da jeg satt i England for 2 år siden og jobbet med første bok av Sverdkvinnens Ætt, jeg bare følte at jeg hadde "funnet noe" - noe som virkelig kunne være av interesse for andre å lese. Så det skal bli interessant å se om denne følelsen stemmer nå også.
Ellers jobber jeg med bok nr 12 som skal leveres til forlaget til uka. Her går det unna.
Ute er det kaldt, men jeg må allikevel si at Norge er på sitt vakreste akkurat nå - og det er lett å si her jeg sitter en meter unna ovnen og fyrer som bare det!
Og innimellom skrivingen i helgen skal jeg se VM i skiskyting, min absolutte favorittsport, dette blir gøy, håper jeg...
tirsdag 3. februar 2009
Tilbake i hverdagen
En ukes ferie på Gran Canaria er selvsagt alt for kort, men det var deilig å oppleve litt sol og varme den lille stunden det varte. Det kan noen gang være litt hardt å vende tilbake til en forholdsvis stille og rolig hverdag, men akkurat nå om dagen er jeg så ivrig på den nye serieideen jeg jobber med, at det faktisk var alright å komme tilbake i "normale rutiner" igjen også. Jeg vet selvsagt ingenting enda om denne nye serien blir publisert, for først må jeg se om jeg klarer å få til en første bok som jeg er fornøyd med selv. Men jeg kan si såpass mye som at jeg har skrevet et forholdsvis detaljert sammendrag for så mye som 12 bøker så langt, så at det er en serieidé og ikke bare en én-boksidé er i allefall sikkert.
Siden jeg kom hjem har jeg også gått gjennom et foreløpig siste utkast av bok nr 9 i Sverdkvinnens Ætt, og når jeg nå ikke jobber med dette nye serieprosjektet mitt, så har jeg også bok 12 i Sverdkvinnens Ætt i bakhodet. Den har deadline mot midten av denne måneden. Jeg har allerede veldig mange av detaljene klare til denne boken, men jeg må gjøre noe mer research, siden det også i stor grad vil dreie seg om samer i den boken. Og jeg kan forferdelig lite om samer, så det blir litt lesing og spørring denne gangen også. Men jeg synes det er en av de spennende sidene ved å jobbe med slike serier; alt det nye man kan lære underveis.
Nå skal jeg skrive litt mer på første bok i den nye serien som jeg håper å ha ferdig et førsteutkast av nærmere helgen.
fredag 23. januar 2009
Ferie
Grytidlig i morgen, lødag 24. januar, setter jeg kursen mot varmere strøk. Jeg skal på en ukes ferie til Gran Canaria, og skal stort sett bare feriere. Men kjenner jeg meg selv rett må jeg vel jobbe litt med historier også, både Sverdkvinnens Ætt og fremtidige prosjekter. Men det blir mest for kosens skyld, mest av alt blir det ferie. Og i allefall stille på denne bloggen i ei ukes tid.
onsdag 21. januar 2009
Prosjekter
Jeg leverte et første utkast av bok nr 11 til forlaget på mandag. Det var som alltid en god følelse, og jeg føler selv at det ble en bra bok, med en veldig spennende slutt. Jeg må bare innrømme at jeg er ikke alltid den som er best på såkalte "cliffhangere" på første forsøk. En cliffhanger betyr at en bok skal slutte med noe så spennende at leserne får lyst til å kjøpe neste bok også, og som sagt, jeg er ikke alltid like flink til dette. Men med bok 11 følte jeg at det funket veldig bra. Og mens jeg har jobbet med bok 11 har veldig mye av historien for bok 12 også kommet til meg, slik at jeg ganske detaljert allerede vet hvordan den boken blir. En liten stund vurderte jeg å gyve rett på å skrive bok 12 med en gang, men så har jeg nå et annet prosjekt på gang.
For noen uker tilbake fikk jeg en ny ide som kanskje kan lede fram til en ny romanserie. Foreløpig er jeg veldig i research-stadiet, og skriver masse ideer, tenker karakter- og storybygging og så videre, så hvor vidt dette blir noe av, er enda for tidlig å si. Og selv om jeg skulle klare å få til noe jeg selv mener er en ny god serie, er det jo ikke nødvendigvis sikkert at jeg finner et forlag som synes det samme. Derfor vil jeg ikke si noe mer om dette nye prosjektet mitt foreløpig. Kan hende det kommer mer informasjon hvis jeg får skrevet en første bok og har dannet meg en mening selv om hvor godt dette er.
Ellers er jeg nå om dagen mest opptatt av at jeg skal på ei ukes ferie til varmere strøk fra lørdag av, det tror jeg blir deilig.
torsdag 15. januar 2009
Mer bok 11
Jeg er godt i gang med å skrive bok 11, og det ser ut til å bli en veldig spennende bok. Det har dukket opp mer handling der mens jeg skriver enn det jeg forutså før jeg begynte, og det er alltid interessant når det skjer. På den måten blir det nesten som om jeg selv også leser en bok for første gang når det dukker opp overraskende elementer underveis.
Det jeg skrev her forrige dagen, om at det er gjort funn i Danmark som tyder på at vikingene ofret mennesker, har også gjort inntrykk og surret mye rundt i hodet mitt. Dette har i så stor grad påvirket meg, at det virker allerede nå ganske sikkert som at noe som involverer dette vil dukke opp i bok 12. Siden historien jeg har påbegynt i bok 11 ser ut til å bli lenger enn jeg forutså, har dette også gitt masse inspirasjon til bok 12, og jeg har allerede nå en veldig detaljert oversikt over hvordan historien i bok nr 12 kommer til å bli. Men, det kan jo dukke opp overraskende elementer der også.
Artig er det i allefall, og skrivingen går veldig greit.
Men i helgen skal jeg i 40-årslag, og det gleder jeg meg til, det er alright med litt avveksling fra skrivingen av og til også.
onsdag 14. januar 2009
Ari Behn vs Grimstad
Jeg må bare få lov til å si at jeg synes Ari Behn er kjempe tøff fordi han nå tar til motmæle når det gjelder Grimstad. Kanskje Ari til tider går litt vel langt i sitt motangrep, men på en måte så må det også være lov.
Grimstad har fått lov til å uttale seg i så lang tid, uten at noen har kunnet si ham i mot. Han har påberopt seg å være såkalt ekspert på vår kongefamilie fordi han jobbet på Slottet i en periode, og en del av de tingene han har sagt har jeg reagert veldig på da jeg har sett dem på trykk. Hadde jeg husket noen av dem konkret akkurat nå, skulle jeg selvsagt ha nevnt dem også. Jeg vet bare at jeg over tid har blitt mer og mer misfornøyd med at denne mannen tar seg slik til rette, og opptrer så til de grader illojalt mot sin tidligere arbeidsgiver.
Det er forfriskende at det endelig er noen som er knyttet til kongefamilien, som går ut og sier ham i mot. Selvsagt kan ikke de kongelige selv kommentere det som nå foregår, men jeg er ganske sikker på at rent privat så klapper de Ari på ryggen og sier ”godt gjort” når de møter ham.
Noen påstår at Ari Behn har gjort dette fordi han vil skape blest om sin nye bok. Jeg kan kanskje være enig i at tidspunktet for å gå ut med dette kunne vært bedre valgt, jeg vet ikke hvorfor han har valgt akkurat nå. Men jeg klarer ikke helt å se for meg at Ari Behn skal ha behov for å gjøre noe sånt som dette for å skape blest om en bok. En ny bok fra Ari Behn vil uansett få nok oppmerksomhet i utgangspunktet, og jeg tror nok han har forstått en god del av konsekvensene av det han nå gjør i forhold til Grimstad, og hvor tøft det kan komme til å bli, ikke bare for ham, men også for hans nærmeste familie. Hvis det er publisitet for den nye boken sin han er ute etter, er jeg sikker på at det hadde vært mange andre, mindre smertefulle måter, han kunne gått fram på for å skaffe seg det.
Det som bekymrer meg er at jeg er redd kanskje ikke Ari har forutsett hvor stor denne saken skulle komme til å bli, og jeg frykter at han kommer til å måtte slite med ettervirkningene av den i lang tid ennå.
Uansett: Stå på, Ari! Keep up the good work!
Grimstad har fått lov til å uttale seg i så lang tid, uten at noen har kunnet si ham i mot. Han har påberopt seg å være såkalt ekspert på vår kongefamilie fordi han jobbet på Slottet i en periode, og en del av de tingene han har sagt har jeg reagert veldig på da jeg har sett dem på trykk. Hadde jeg husket noen av dem konkret akkurat nå, skulle jeg selvsagt ha nevnt dem også. Jeg vet bare at jeg over tid har blitt mer og mer misfornøyd med at denne mannen tar seg slik til rette, og opptrer så til de grader illojalt mot sin tidligere arbeidsgiver.
Det er forfriskende at det endelig er noen som er knyttet til kongefamilien, som går ut og sier ham i mot. Selvsagt kan ikke de kongelige selv kommentere det som nå foregår, men jeg er ganske sikker på at rent privat så klapper de Ari på ryggen og sier ”godt gjort” når de møter ham.
Noen påstår at Ari Behn har gjort dette fordi han vil skape blest om sin nye bok. Jeg kan kanskje være enig i at tidspunktet for å gå ut med dette kunne vært bedre valgt, jeg vet ikke hvorfor han har valgt akkurat nå. Men jeg klarer ikke helt å se for meg at Ari Behn skal ha behov for å gjøre noe sånt som dette for å skape blest om en bok. En ny bok fra Ari Behn vil uansett få nok oppmerksomhet i utgangspunktet, og jeg tror nok han har forstått en god del av konsekvensene av det han nå gjør i forhold til Grimstad, og hvor tøft det kan komme til å bli, ikke bare for ham, men også for hans nærmeste familie. Hvis det er publisitet for den nye boken sin han er ute etter, er jeg sikker på at det hadde vært mange andre, mindre smertefulle måter, han kunne gått fram på for å skaffe seg det.
Det som bekymrer meg er at jeg er redd kanskje ikke Ari har forutsett hvor stor denne saken skulle komme til å bli, og jeg frykter at han kommer til å måtte slite med ettervirkningene av den i lang tid ennå.
Uansett: Stå på, Ari! Keep up the good work!
søndag 11. januar 2009
Vikingene ofret mennesker
Det er alltid interessant når det dukker opp artikler i media om vikingtiden. Og denne artiklen i Dagbladet om at "Vikingene ofret mennesker" har selvsagt umiddelbart inspirert nye historier i mitt hode. Jeg jobber for tiden med bok 11 og historien for den boken er allerede i stor grad klar, så det blir nok ikke i denne boken at jeg bringer dette temaet på bane, men ikke se bort fra at dette blir vevet inn i en av mine senere bøker.
Og i går kveld så jeg et tv-program på National Geographic Channel som het Barbarians. Dette er en serie som handler om mennesker som gjerne blir sett på som Barbarians, men som det egentlig viser seg er høyere utviklet enn mann opprinnelig trodde når man studerer dem nærmere. Og programmet i går handlet nettopp om vikinger.
onsdag 7. januar 2009
Bok 11
Jeg jobber i disse dager med å redigere bok 10, og skrive et første utkast av bok 11. Det forholdsvis detaljerte synopset for bok 11 er klart, men jeg trenger å gjøre litt grundigere research før jeg går i gang med selve skrivingen. I bok 11 skal jeg også involvere samer, og det er derfor jeg trenger å gjøre litt grundig research for jeg må innrømme at jeg vet forferdelig lite om samer. Jeg prøver å huske om vi lærte noe om samer på skolen, og det er jeg sikker på at vi må ha gjort, men det er i såfall lite av denne kunnskapen som har festet seg hos meg. Så jeg har lånt meg noen bøker på biblioteket og forsøker nå å lære meg en del om samenes historie, kultur og religion. Og jeg har allerede lært noe.
Jeg trodde at samene hadde drevet med tamrein og fulgt reinflokkene sine veldig lenge, og det viser det seg at de ikke har gjort. Det var først på 14-1500 tallet de begynte med dette, før det var mange av dem veidefolk - i allefall var mange av dem veidefolk i vikingtiden. Det at de var et veidefolk betyr at de også beveget seg mye omkring, men fordi de var jegere og fiskere og etter årstidene reiste dit hvor det var best jakt eller best fiske.
Dessuten har jeg funnet ut at det finnes enda færre skriflige kilder om samene i vikingtiden enn det finnes om de som ble kalt nordmenn på den tiden. Dette gir noe frihet til en forfatter som skal dikte en historie fra den tiden, men samtidig betyr det også at det er mange fallgroper å gå i. Jeg har jo tidligere nevnt at jeg gjerne vil at bøkene mine skal være så riktige i forhold til historiske detaljer som mulig. Jeg er fullstendig klar over at fra tid til annen vil jeg bomme noe på målet, men, jeg prøver så godt jeg kan å unngå at det blir fullstendig skivebom. Derfor gir det meg litt angst å skulle blande samer og deres religion, kultur og historie inn i bok 11, men historien ser ut til å kreve det - så da får jeg bare fortsette å lese og håpe at resultatet blir troverdig og sånn nogenlunde korrekt.
Jeg mener noe
Denne bloggen blir veldig mye om skriving og bøkene mine, og om lite annet. I utgangspunktet var det også meningen at det skulle være slik. Men jeg ser nå at dette kanskje gjør bloggen litt ”blodfattig”. Jeg vil tro at litt av poenget med at en forfatter har en blogg også skal være at de som leser bloggen skal få anledning til å bli kjent med den personen som forfatteren er. De som kjenner meg vet at jeg er en person med meninger om det meste. Jeg har i perioder vært veldig politisk engasjert og i jobbsammenheng har jeg alltid vært veldig opptatt av fagforeningsarbeid. Derfor tror jeg også at det er på tide at jeg begynner å ”utvide” denne bloggen litt til å skrive om også andre ting som opptar meg enn bare skriving og bokserien min.
Det er vanskelig i disse dager å ikke være opptatt av krigen i Midtøsten. Det som slår meg er at det ofte virker som om menigmann har sterke meninger på enten ene eller andre siden av konflikten, mens de som ”sitter på toppen” virker veldig redde for å ta et klart standpunkt.
Jeg kan forstå hvorfor Israel føler det nødvendig å gjøre det de gjør, men på samme tid mener jeg at de går alt for hardt fram. ut fra det som blir presentert i media, ser Gaza snart ut til å bli et blodbad – og hvis ikke palestinerne blir drept direkte av Israels våpen så vil de sulte i hjel eller dø av andre årsaker pga mangel på mat og medisiner.
Enhver krig vil medføre sivile tap, og enhver krig vil være rå og brutal – og enhver krig vil fremme mer hat og vold.
Det kan fort blitt veldig lettvint å sitte i Norge og være forståsegpåer i et land som ikke har opplevd krig på over 60 år. Det er lett å synes synd på Palestinerne som blir skutt på mens de er trengt opp i et hjørne og ikke har noe sted å unnslippe – og det er lett å være sint på Israel fordi de som er så overlegne i styrke fullt ut bruker denne rå makten til å drepe ikke bare de de karakteriserer som terrorister men også uskyldige barn, kvinner og menn.
Jeg prøver å forestille meg hva jeg selv ville ha følt eller ment hvis jeg hele mitt liv hadde vokst opp med at folk som var mot Norges eksistens skulle, tilsynelatende fritt, få lov til å bruke svenske landområder til å sende raketter inn i Norge. Kanskje ikke raketter som dreper mange om gangen, men allikevel måtte jeg leve med den stadige angsten – også for selvmordsbombere som stadig ville snike seg over grensen. Ville jeg ikke da kreve at regjeringen min skulle gjøre noe for å løse dette? Ville jeg ikke bli sintere og mer hatefull for hvert år som går? Og ville jeg ikke kanskje til slutt ende med å tro at det å bombe Sverige sønder og sammen ville være den eneste løsningen?
Også prøver jeg å tenke på hvordan det må være å være barn og ungdom på Gazastripen. Å vokse opp med en stor, sterk fiende på andre siden av muren, som kontrollerer livet mitt på alle mulige måter. Jeg ser desperasjonen hos mine foreldre fordi de ikke klarer å garantere en framtid, fordi alle de tingene som regnes som menneskerettigheter mangler. Jeg vokser opp med dette og en dag går denne store, sterke fienden til angrep, de bomber og dreper på alle kanter rundt meg, besteforeldre – foreldre – søsken dør. Men jeg overlever og jeg husker. Ville jeg ikke da bli sintere og mer hatefull for hvert år som går? Ville jeg ikke bli så sulten på min egen form for rettferdighet at jeg til slutt ville ha tenkt at enhver skade jeg kan påføre fienden må være av det rette?
Jeg veit ikke hva jeg ville ha tenkt eller følt i noen av scenariene ovenfor, fordi jeg ikke har opplevd noe som ligner en gang.
Men det jeg blir mer og mer sikker på er at krig ikke løser noen problemer i det hele tatt. Det å bombe noen for å få fred er som å bare behandle symptomene for en sykdom uten å utrede sykdommen nærmere og behandle den en gang for alle. Jeg forstår Israels frustrasjon og behov for å gjøre ”noe”, men denne krigen vil bare gi grobunn for mer hat, ikke bare i Gaza, men i hele regionen, kanskje i store deler av verden. Og dette hatet vil føre til nye konflikter igjen på et senere tidspunkt. For den eneste måten jeg kan se at krig skal fungere som mate til å skape fred er hvis man går til krig med det mål for øyet å utrydde alle – absolutt alle – på den andre siden for da vil det ikke være noen igjen som kan hate. Og jeg kan ikke tro at det er det Israel mener å gjøre, spesielt ikke Israel med den historien som jødene har. Så denne krigen vil ikke løse noen ting. Når Israel kanskje trekker seg tilbake om en stund vil krigen ha dempet symptomene for en periode, men de bakenforliggende årsakene vil fortsatt være der. Derfor er denne, og andre kriger, feil.
I dette årtusenet hvor mennesket har vandret på jorden så lenge og utviklet seg så langt burde vi snart være i stand til å lære av våre feil. Og krig er aldri rett.
Nei, jeg har ingen løsning på situasjonen i Midtøsten. Hadde jeg hatt det hadde jeg sikkert brukt tiden min på andre ting enn å skrive bøker fra vikingtiden.
Men jeg er overbevist om at krig aldri vil være veien til fred, og hvis vi starter med å stryke krig av lista over potensielle løsninger og sier at det har vi prøvd og det har ikke fungert – så kanskje – bare kanskje vi har beveget oss et skritt nærmere mot det som må være løsningen, men som bare ikke ser ennå.
Det er vanskelig i disse dager å ikke være opptatt av krigen i Midtøsten. Det som slår meg er at det ofte virker som om menigmann har sterke meninger på enten ene eller andre siden av konflikten, mens de som ”sitter på toppen” virker veldig redde for å ta et klart standpunkt.
Jeg kan forstå hvorfor Israel føler det nødvendig å gjøre det de gjør, men på samme tid mener jeg at de går alt for hardt fram. ut fra det som blir presentert i media, ser Gaza snart ut til å bli et blodbad – og hvis ikke palestinerne blir drept direkte av Israels våpen så vil de sulte i hjel eller dø av andre årsaker pga mangel på mat og medisiner.
Enhver krig vil medføre sivile tap, og enhver krig vil være rå og brutal – og enhver krig vil fremme mer hat og vold.
Det kan fort blitt veldig lettvint å sitte i Norge og være forståsegpåer i et land som ikke har opplevd krig på over 60 år. Det er lett å synes synd på Palestinerne som blir skutt på mens de er trengt opp i et hjørne og ikke har noe sted å unnslippe – og det er lett å være sint på Israel fordi de som er så overlegne i styrke fullt ut bruker denne rå makten til å drepe ikke bare de de karakteriserer som terrorister men også uskyldige barn, kvinner og menn.
Jeg prøver å forestille meg hva jeg selv ville ha følt eller ment hvis jeg hele mitt liv hadde vokst opp med at folk som var mot Norges eksistens skulle, tilsynelatende fritt, få lov til å bruke svenske landområder til å sende raketter inn i Norge. Kanskje ikke raketter som dreper mange om gangen, men allikevel måtte jeg leve med den stadige angsten – også for selvmordsbombere som stadig ville snike seg over grensen. Ville jeg ikke da kreve at regjeringen min skulle gjøre noe for å løse dette? Ville jeg ikke bli sintere og mer hatefull for hvert år som går? Og ville jeg ikke kanskje til slutt ende med å tro at det å bombe Sverige sønder og sammen ville være den eneste løsningen?
Også prøver jeg å tenke på hvordan det må være å være barn og ungdom på Gazastripen. Å vokse opp med en stor, sterk fiende på andre siden av muren, som kontrollerer livet mitt på alle mulige måter. Jeg ser desperasjonen hos mine foreldre fordi de ikke klarer å garantere en framtid, fordi alle de tingene som regnes som menneskerettigheter mangler. Jeg vokser opp med dette og en dag går denne store, sterke fienden til angrep, de bomber og dreper på alle kanter rundt meg, besteforeldre – foreldre – søsken dør. Men jeg overlever og jeg husker. Ville jeg ikke da bli sintere og mer hatefull for hvert år som går? Ville jeg ikke bli så sulten på min egen form for rettferdighet at jeg til slutt ville ha tenkt at enhver skade jeg kan påføre fienden må være av det rette?
Jeg veit ikke hva jeg ville ha tenkt eller følt i noen av scenariene ovenfor, fordi jeg ikke har opplevd noe som ligner en gang.
Men det jeg blir mer og mer sikker på er at krig ikke løser noen problemer i det hele tatt. Det å bombe noen for å få fred er som å bare behandle symptomene for en sykdom uten å utrede sykdommen nærmere og behandle den en gang for alle. Jeg forstår Israels frustrasjon og behov for å gjøre ”noe”, men denne krigen vil bare gi grobunn for mer hat, ikke bare i Gaza, men i hele regionen, kanskje i store deler av verden. Og dette hatet vil føre til nye konflikter igjen på et senere tidspunkt. For den eneste måten jeg kan se at krig skal fungere som mate til å skape fred er hvis man går til krig med det mål for øyet å utrydde alle – absolutt alle – på den andre siden for da vil det ikke være noen igjen som kan hate. Og jeg kan ikke tro at det er det Israel mener å gjøre, spesielt ikke Israel med den historien som jødene har. Så denne krigen vil ikke løse noen ting. Når Israel kanskje trekker seg tilbake om en stund vil krigen ha dempet symptomene for en periode, men de bakenforliggende årsakene vil fortsatt være der. Derfor er denne, og andre kriger, feil.
I dette årtusenet hvor mennesket har vandret på jorden så lenge og utviklet seg så langt burde vi snart være i stand til å lære av våre feil. Og krig er aldri rett.
Nei, jeg har ingen løsning på situasjonen i Midtøsten. Hadde jeg hatt det hadde jeg sikkert brukt tiden min på andre ting enn å skrive bøker fra vikingtiden.
Men jeg er overbevist om at krig aldri vil være veien til fred, og hvis vi starter med å stryke krig av lista over potensielle løsninger og sier at det har vi prøvd og det har ikke fungert – så kanskje – bare kanskje vi har beveget oss et skritt nærmere mot det som må være løsningen, men som bare ikke ser ennå.
Jakten på Agenten
På mandag sendte jeg mitt første brev til et engelsk agentur for å se om de kan være interessert i en oversatt versjon av bøkene mine i Sverdkvinnens Ætt. Akkurat dette agenturet ville ikke ha noe annet enn et brev til å begynne med, hvor jeg presenterer meg selv og skriver litt om hva boken jeg vil at de skal anta handler om. Og det var jo greit for det mangler fortsatt litt på at oversettelsen av bok 1 er helt klar.
Jeg vil ikke si noe om hvilket agentur det her er snakk om. Jeg regner med at det etterhvert kan bli en veldig lang liste med agenturer som jeg kontakter, for jeg har ingen illusjoner om at det skal være lett å finne noen som kan tenke seg å prøve å gi ut bøkene mine på engelsk. Det kan virke som om det engelske bokmarkedet er enda trangere enn det norske å komme inn på, og i tillegg "passer" ikke bøkene mine helt genremessig i det det ikke finnes samme type "underholdningsserier" på det engelske markedet som det finnes i Norge. Vel, nesten ikke da, Margit Sandemos "Sagaen om Isfolket" har jo begynt å komme ut i England nå, men dette er vel også den første innenfor genren "underholdningsserier" som gjør det. Dette kan være avskrekkende for agenter.
Så, jeg regner med at dette kan ta tid, og at det kan bli mange brev etterhvert, og derfor har jeg ikke tenkt å si så mye mer om Jakten på Agenten før jeg eventuelt får et positivt svar fra noen, og da skal jeg selvfølgelig fortelle noe mer om dette.
lørdag 3. januar 2009
Sverdkvinnens Ætt på Facebook
Jeg har glemt å nevne her på bloggen at jeg for noen måneder siden opprettet en egen tilhengerside for Sverdkvinnens Ætt på Facebook, den finner dere her: Sverdkvinnens Ætt.
torsdag 1. januar 2009
Godt nytt år
Jeg feiret det nye året sammen med familie og venner i går og det var særdeles vellykket og veldig artig. Må nok innrømme at jeg er litt sliten i dag, og tar meg en fridag fra alt, men i morgen kommer jeg sterkere tilbake. Da skal jeg jobbe videre med engelskoversettelsen av bøkene mine, og ikke minst skal jeg så smått begynne å tenke på bok nr 11 som jeg snart skal begynne å skrive. Jeg har som alltid et synopsis klart for boken, men det er ikke veldig detaljert ennå så jeg må nok gjøre en del mer research og tenking før jeg begynner med selve skrivingen.
2008 var et veldig spennende og interessant år for meg, og jeg har store håp og forventninger til at 2009 også skal bli et godt år.
Godt nytt år alle sammen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
