Ryktet om min død...

... er betraktelig overdrevet, eller det er vel gjerne snakk om denne bloggens død da.

Etter at Facebook kom på banen har jeg merket at jeg brått ble en mye dårligere blogger. En forfatters "forbannelse" er jo at man er utstyrt med så mange ord og ideer som til stadighet raser rundt i kropp og hode og forsøker å finne en vei ut, og sosiale medier kan jo gjerne hjelpe med dette. Derfor var blogg i sin tid en god ide, men så kom Facebook...

Dessuten ble livet betraktelig mer hektisk. Siden det er en halv evighet og litt til siden jeg sist skrev noe her er det kanskje på sin plass med en aldri så liten oppdatering:

Siden august 2010 bor jeg i Oslo hvor jeg er ment å være student på fulltid. Det vil si, jeg ER student på fulltid, det er bare det at jeg gjør en del andre ting på fulltid også som gjør at jeg selv er i tvil om hvorvidt jeg kan kalles en fulltidsstudent, men i det minste har jeg en studieprogresjon som tilsvarer det. Hvilket fag jeg tar? Master i oversettelsesstudier. Virket som et naturlig skritt når jeg hadde lyst til å ta mer utdannelse og allerede hadde fusket litt i faget som oversetter allerede.

Så en del av tiden min, men på langt nær nok, selvsagt... går med til studier. Og ellers skriver og oversetter jeg. Har et stort håp om at jeg skal kunne komme ut med en ny serie mot slutten av dette året eller i begynnelsen av neste år, og det går da selvsagt med veldig mye tid til å jobbe med denne serien, som blir en herregårdsserie fra begynnelsen av 1800-tallet, og noe mer enn det tror jeg ikke at jeg vil si akkurat nå. Og når jeg ikke er student eller skriver bøker, så oversetter jeg, for noe skal man jo også ha å leve av, selv om man vel neppe noen gang kan ha noe håp om å bli rik på penger ved å jobbe som oversetter - men det finnes jo så mange andre ting i livet man kan være rik på i stedet.

Og forøvrig skal jeg på Top Gear Live neste lørdag, og det må jeg innrømme at jeg gleder meg voldsomt til.

Israels angrep på skip med humanitær hjelp til Gaza

Jeg må nok bare vedgå at jeg var sjokkert da jeg i dag våknet til nyheten om at Israel faktisk har gått til angrep på skip som ville frakte humanitær hjelp til Gaza, og drept flere av de som var ombord.

Kanskje jeg er naiv, men jeg trodde faktisk at Israel skulle klare å løse denne problemmstillingen uten å ty til maktbruk på denne måten.

Det er, som det blir påpekt fra flere hold, minst to sider i denne saken.

Israel påstår at de ble møtt av bevæpnede motstandere ombord på et av skipene, tyrkiske myndigheter påstår at Israel lyver og sier at Tyrkia gjennomsøkte både skipene og aktivistene før de slapp dem avgårde, og at det ikke var noen våpen der.

Israel påstår at de har tilbudt å frakte den humanitære hjelpen inn i Gaza med lastebiler, framfor at skipene skulle gå inn der. Humanitære hjelpeorgnaisasjoner og FN på sin side hevder at Israel kun slipper gjennom ca 25% av den nødhjelpen som er nødvendig til Gazas 1,5 millioner innbyggere.

Og jeg må innrømme at det er vanskelig å vite hva man skal tro på. Men, hvis det stemmer at Israel bordet skipene i internasjonalt farevann, så er dette fullstendig uakseptabelt. Og hvis det stemmer at det ikke fantes våpen ombord, men at soldatene som bordet et av skipene ble angrepet med kniver og jernstenger, så er det allikevel ufattelig at så mange som opptil 19 mennesker kan ha blitt drept.

Som jeg nevnte tidligere, mulig jeg er naiv, men jeg er allikevel overbevist om at det måtte finnes en mindre voldelig måte for Israel å løse dette. Jeg vil tro at Israel i tiden framover vil få merke at selv om de nå har fått en løsning på akkurat det problemet disse skipene var for dem, så har de skaffet seg et nytt gigantisk problem etterhvert som stadig flere land verden over slutter seg til fordømmelsen av deres handlinger.

Krig og vold skaper ikke fred, det skaper bare mer krig og vold.

Jobb som oversetter

Det siste halvåret har jeg, ved siden av å jobbe med mitt eget forfatterskap, også bedrevet litt oversettelse for Harlequin forlag. Den første boken jeg har oversatt kommer snart i butikkene, antakeligvis i uke 5 tror jeg. Det er en kjærlighetsroman, skrevet av Barbara Hannay som heter Dans på Roser. Det er jo forholdsvis lettlest litteratur da, men jeg liker utfordringen med å oversette andres tekster, og tror også at jeg som forfatter har noe å lære av å studere andres skriving så inngående.

Godt nytt år!

Ja, på denne bloggen har det jammen vært stille i det siste (og ja, jeg veit at jeg gjentar meg selv) - men nytt år og nye forsetter og sånn...

Høsten har vært, om jeg skal si det selv, beintøff. Det var veldig hardt å begynne i 100% "vanlig" jobb i september, og skulle jobbe med å skrive bøker ved siden av, og bedrive litt trening, og ha et sosialt liv. Akkurat nå føler jeg egentlig at de 4 månedene fra 1. september til nå har vært mer som en sammenhengende tåke. Jeg har klart å skrive litt, men har hele tiden følt at det jeg jobber med ikke blir så bra som det fortjener fordi det ikke har vært nok energi.

Men, jeg tror sterkt på at jeg er den eneste som kan gjøre livet mitt bedre. Derfor har jeg fra 1. januar gått ned til 70% stilling i "dagjobben" min, og etter første dag på jobb med ny arbeidstid føler jeg meg mer opplagt. Tror også det er litt sånn mentalt. Uansett håper jeg at dette skal gi meg mer energi igjen, og mer tid og opplagthet til å skrive.

Jeg driver med bok 2 i en ny serie. Jeg har ikke kontrakt på å få utgitt denne serien ennå, men jeg har fått noe positive tilbakemeldinger som gjør at jeg er optimist - men man skal selvsagt aldri ta ting for gitt. Men, hvis det ikke skulle bli noe av denne serien, så har jeg for øyeblikket også 4 andre serieideer sirkulerende i hodet, så noe må det da være mulig å få til.

Og så får jeg bare nok en gang også si, at jeg håper at jeg skal bli flinkere til å oppdatere denne bloggen også, nå da jeg har fått frigitt noe mer tid.

Håper det nye året blir et godt, lykkelig og fremgangsrikt år for dere alle!

Her var det jammen stille...

Må bare beklage at det har blitt så stille her på bloggen. Det var aldri planen, men det har vært en vanvittig hektisk høst.

Jeg har vel nevnt før at bokserien min Sverdkvinnens Ætt ble avsluttet etter 12 bøker (bok nr 10 er i butikken nå). Og derfor bestemte jeg meg i sommer for at selv om jeg skulle fortsette å jobbe med nye prosjekter, så hadde jeg også lyst til å få meg en mer "vanlig" dagjobb igjen også. Jeg har tilbrakt veldig mye tid alene i "Hulen" min med å skrive de siste årene, og jeg tror det er viktig å være ute i hverdagslivet for å hente litt inspirasjon og bare treffe mennesker. Så jeg søkte mange jobber, og endte opp med å bli tilbydt en i NAV. Dette er jo en etat som har fått og fortsatt får sin andel av juling i media for tiden, men jeg synes det er en spennende etat - og ikke minst et sted hvor man får mulighet til å treffe mange mennesker. Så jeg begynte i denne jobben 1. september. Siden da har jeg også vært 3 uker på kurs, og jeg ble dessverre sengeliggende i nesten to uker etter kurset med omgangssyke/forkjølelse/halsbetennelse - så det er først nå de siste par ukene jeg har vært på beina og tilbake på jobb igjen. Kan nesten ikke fatte hvor fort de siste månedene har gått.

Og jeg frykter at de neste par ukene kommer til å gå fort også, for på onsdag drar jeg til Gran Canaria i 17 dager - og er det noe alle vet så er det at tiden FØR en ferie er veldig lang, men når man endelig har kommet dit så går tiden så alt for fort. Men uansett så ser jeg virkelig fram til litt sol og varme.

Selv om høsten har vært hektisk så jobber jeg selvsagt fortsatt med å skrive. Jeg er dypt inni et nytt prosjekt, og det ser veldig positivt ut så langt - så jeg er optimist med tanke på å få publisert en ny serie i en ikke alt for fjern framtid. Men det er ingenting som er avgjort ennå - så snart jeg vet noe definitivt skal jeg selvsagt oppdatere dere alle!

Nå skal jeg bruke store deler av resten av kvelden på å pakke! Også skal jeg prøve å unngå at det blir 2 - 3 måneder mellom hver gang jeg poster noe her på bloggen!

Kirkevalget

Et par blogposter tidligere har jeg med stor iver argumentert for at folk skal bruke stemmeretten sin ved Stortingsvalget, nå skal jeg være ærlig å si at jeg ikke kommer til å bruke min stemmerett ved kirkevalget.

Jeg skulle ønske jeg kunne bruke den, men faktum er at jeg kan ikke bruke stemmeretten min når jeg ikke vet hva jeg stemmer for. I forbindelse med kirkevalget har vi fått tilsendt stemmekort, og en liste med navn. Jeg går ikke ofte i kirken. Kun i forbindelse med dåp, bryllup og gravferder. De fleste av navnene på listen til kirkevalget er for meg forholdsvis ukjent. Kanskje jeg gjenkjenner navnene, men jeg kjenner ikke personene, og jeg aner ikke hva de står for.

Siden den norske kirken er en statskirke, ønsker jeg meg en kirke som er åpen, inkluderende, demokratisk og som følger de norske lovene. Hvis jeg skal stemme på noen i et kirkevalg, vil jeg stemme på noen som står for disse tingene. Men jeg vet ikke hva de forskjellige menneskene på listen til kirkevalget står for. Det jeg skulle ønske meg var at det sammen med stemmeseddelen til kirkevalget også var med en presentasjon av de forskjellige personene. De kunne for eksempel ha fått en liste med 20 – 30 spørsmål som er sentrale i kirken hvor de skulle ha svart på hvor de står. Dette ville ha gitt meg en pekepinn om hvilke personer som jeg har mest til felles med, hvilke personer som jeg tror vil hevde det samme synet som meg.

Slik det er i dag så risikerer jeg, hvis jeg stemmer ved kirkevalget, å gi min stemme til en person som mener stikk motsatt av det jeg står for, og det kan jeg ikke ta sjansen på. Og derfor kommer jeg ikke til å stemme ved kirkevalget, men jeg kunne ønske meg at det til neste kirkevalg kom ut mye mer informasjon om de forskjellige personen – og da er det med en gang mye større mulighet for at jeg også vil bruke den stemmeretten.

Påstanden: Samfunnet blir det samme uansett hva jeg stemmer.

Jeg har tidligere i dag skrevet en blogpost om det å stemme, og der har jeg nevnt dette argumentet mange bruker for ikke å stemme ”Samfunnet blir det samme uansett hva jeg stemmer.”

Det er ikke sant!

På en god del områder kan det kanskje se ut som, i løpet av en fireårsperiode, at det ikke blir noen endringer om regjeringen kommer fra høyre eller venstre side. Men det betyr ikke at alt blir det samme uansett.

Som jeg har nevnt tidligere, jeg er medlem av Arbeiderpartiet, og rent ideologisk er det det partiet som er rett for meg. En av de tingene jeg som arbeidstaker er mest opptatt av, er nettopp arbeidstakers rettigheter.

Den borgerlige regjeringen som satt med makten i 4 år fram til valget i 2005 tok grep for å svekke arbeidstakers rettigheter. Med støtte fra FRP fikk de gjennomslag for omfattende svekkelser av arbeidsmiljøloven:
- økt bruk av midlertidige ansettelser
- mer bruk av overtid
- utvidet normalarbeidsdag til 13 timer
Disse endringene skulle ha trådd i kraft fra 1. januar 2006. I og med at den rødgrønne regjeringen vant ved forrige valg, kunne de gå inn og reversere disse endringene slik at de aldri ble satt ut i livet.

Den forrige borgerlige regjeringen svekket også dagpengerettighetene. De økte antall ventedager fra 3 til 5, og de fjernet ferietillegget. Dette har også den rødgrønne regjeringen endret tilbake, slik at de som har rett til dagpenger nå har 3 ventedager og rett til ferietillegg.

Den forrige borgerlige regjeringen jobbet også aktivt for å fjerne tjenestemannsloven som gjelder for alle statsansatte. Dette ville ha medført en omfattende svekkelse av de statsansattes rettigheter.

Hvis det blir et borgerlig flertall ved valget 14. september, og hvis vi får en ny borgerlig regjering, så er jeg ikke i tvil om at disse sakene vil være noe av det første som kommer opp igjen. Så for meg som arbeidstaker er det viktig at vi har en regjering som støtter den svake part i arbeidslivet: nemlig arbeidstakeren og sørger for at vi har et lovverk og et dagpengeregelverk som gjør arbeidstakeres hverdag bedre og ikke dårligere.

Så til de som hevder at det blir det samme samfunnet uansett hva de stemmer: Nei, det er ikke sant! Og det jeg har tatt for meg ovenfor er bare én side av samfunnet hvor jeg har vist at det er STORE forskjeller fra regjering til regjering.

Hva slags samfunn ønsker du deg?