Pennen er mektigere enn sverdet

Ryktet om min død...

2011-03-18T13:45:00.002+01:00

... er betraktelig overdrevet, eller det er vel gjerne snakk om denne bloggens død da.

Etter at Facebook kom på banen har jeg merket at jeg brått ble en mye dårligere blogger. En forfatters "forbannelse" er jo at man er utstyrt med så mange ord og ideer som til stadighet raser rundt i kropp og hode og forsøker å finne en vei ut, og sosiale medier kan jo gjerne hjelpe med dette. Derfor var blogg i sin tid en god ide, men så kom Facebook...

Dessuten ble livet betraktelig mer hektisk. Siden det er en halv evighet og litt til siden jeg sist skrev noe her er det kanskje på sin plass med en aldri så liten oppdatering:

Siden august 2010 bor jeg i Oslo hvor jeg er ment å være student på fulltid. Det vil si, jeg ER student på fulltid, det er bare det at jeg gjør en del andre ting på fulltid også som gjør at jeg selv er i tvil om hvorvidt jeg kan kalles en fulltidsstudent, men i det minste har jeg en studieprogresjon som tilsvarer det. Hvilket fag jeg tar? Master i oversettelsesstudier. Virket som et naturlig skritt når jeg hadde lyst til å ta mer utdannelse og allerede hadde fusket litt i faget som oversetter allerede.

Så en del av tiden min, men på langt nær nok, selvsagt... går med til studier. Og ellers skriver og oversetter jeg. Har et stort håp om at jeg skal kunne komme ut med en ny serie mot slutten av dette året eller i begynnelsen av neste år, og det går da selvsagt med veldig mye tid til å jobbe med denne serien, som blir en herregårdsserie fra begynnelsen av 1800-tallet, og noe mer enn det tror jeg ikke at jeg vil si akkurat nå. Og når jeg ikke er student eller skriver bøker, så oversetter jeg, for noe skal man jo også ha å leve av, selv om man vel neppe noen gang kan ha noe håp om å bli rik på penger ved å jobbe som oversetter - men det finnes jo så mange andre ting i livet man kan være rik på i stedet.

Og forøvrig skal jeg på Top Gear Live neste lørdag, og det må jeg innrømme at jeg gleder meg voldsomt til.

Israels angrep på skip med humanitær hjelp til Gaza

2010-05-31T15:04:00.002+02:00

Jeg må nok bare vedgå at jeg var sjokkert da jeg i dag våknet til nyheten om at Israel faktisk har gått til angrep på skip som ville frakte humanitær hjelp til Gaza, og drept flere av de som var ombord.

Kanskje jeg er naiv, men jeg trodde faktisk at Israel skulle klare å løse denne problemmstillingen uten å ty til maktbruk på denne måten.

Det er, som det blir påpekt fra flere hold, minst to sider i denne saken.

Israel påstår at de ble møtt av bevæpnede motstandere ombord på et av skipene, tyrkiske myndigheter påstår at Israel lyver og sier at Tyrkia gjennomsøkte både skipene og aktivistene før de slapp dem avgårde, og at det ikke var noen våpen der.

Israel påstår at de har tilbudt å frakte den humanitære hjelpen inn i Gaza med lastebiler, framfor at skipene skulle gå inn der. Humanitære hjelpeorgnaisasjoner og FN på sin side hevder at Israel kun slipper gjennom ca 25% av den nødhjelpen som er nødvendig til Gazas 1,5 millioner innbyggere.

Og jeg må innrømme at det er vanskelig å vite hva man skal tro på. Men, hvis det stemmer at Israel bordet skipene i internasjonalt farevann, så er dette fullstendig uakseptabelt. Og hvis det stemmer at det ikke fantes våpen ombord, men at soldatene som bordet et av skipene ble angrepet med kniver og jernstenger, så er det allikevel ufattelig at så mange som opptil 19 mennesker kan ha blitt drept.

Som jeg nevnte tidligere, mulig jeg er naiv, men jeg er allikevel overbevist om at det måtte finnes en mindre voldelig måte for Israel å løse dette. Jeg vil tro at Israel i tiden framover vil få merke at selv om de nå har fått en løsning på akkurat det problemet disse skipene var for dem, så har de skaffet seg et nytt gigantisk problem etterhvert som stadig flere land verden over slutter seg til fordømmelsen av deres handlinger.

Krig og vold skaper ikke fred, det skaper bare mer krig og vold.

Jobb som oversetter

2010-01-19T22:43:00.002+01:00

Det siste halvåret har jeg, ved siden av å jobbe med mitt eget forfatterskap, også bedrevet litt oversettelse for Harlequin forlag. Den første boken jeg har oversatt kommer snart i butikkene, antakeligvis i uke 5 tror jeg. Det er en kjærlighetsroman, skrevet av Barbara Hannay som heter Dans på Roser. Det er jo forholdsvis lettlest litteratur da, men jeg liker utfordringen med å oversette andres tekster, og tror også at jeg som forfatter har noe å lære av å studere andres skriving så inngående.

Godt nytt år!

2010-01-04T17:16:00.002+01:00

Ja, på denne bloggen har det jammen vært stille i det siste (og ja, jeg veit at jeg gjentar meg selv) - men nytt år og nye forsetter og sånn...

Høsten har vært, om jeg skal si det selv, beintøff. Det var veldig hardt å begynne i 100% "vanlig" jobb i september, og skulle jobbe med å skrive bøker ved siden av, og bedrive litt trening, og ha et sosialt liv. Akkurat nå føler jeg egentlig at de 4 månedene fra 1. september til nå har vært mer som en sammenhengende tåke. Jeg har klart å skrive litt, men har hele tiden følt at det jeg jobber med ikke blir så bra som det fortjener fordi det ikke har vært nok energi.

Men, jeg tror sterkt på at jeg er den eneste som kan gjøre livet mitt bedre. Derfor har jeg fra 1. januar gått ned til 70% stilling i "dagjobben" min, og etter første dag på jobb med ny arbeidstid føler jeg meg mer opplagt. Tror også det er litt sånn mentalt. Uansett håper jeg at dette skal gi meg mer energi igjen, og mer tid og opplagthet til å skrive.

Jeg driver med bok 2 i en ny serie. Jeg har ikke kontrakt på å få utgitt denne serien ennå, men jeg har fått noe positive tilbakemeldinger som gjør at jeg er optimist - men man skal selvsagt aldri ta ting for gitt. Men, hvis det ikke skulle bli noe av denne serien, så har jeg for øyeblikket også 4 andre serieideer sirkulerende i hodet, så noe må det da være mulig å få til.

Og så får jeg bare nok en gang også si, at jeg håper at jeg skal bli flinkere til å oppdatere denne bloggen også, nå da jeg har fått frigitt noe mer tid.

Håper det nye året blir et godt, lykkelig og fremgangsrikt år for dere alle!

Her var det jammen stille...

2009-11-08T20:04:00.003+01:00

Må bare beklage at det har blitt så stille her på bloggen. Det var aldri planen, men det har vært en vanvittig hektisk høst.

Jeg har vel nevnt før at bokserien min Sverdkvinnens Ætt ble avsluttet etter 12 bøker (bok nr 10 er i butikken nå). Og derfor bestemte jeg meg i sommer for at selv om jeg skulle fortsette å jobbe med nye prosjekter, så hadde jeg også lyst til å få meg en mer "vanlig" dagjobb igjen også. Jeg har tilbrakt veldig mye tid alene i "Hulen" min med å skrive de siste årene, og jeg tror det er viktig å være ute i hverdagslivet for å hente litt inspirasjon og bare treffe mennesker. Så jeg søkte mange jobber, og endte opp med å bli tilbydt en i NAV. Dette er jo en etat som har fått og fortsatt får sin andel av juling i media for tiden, men jeg synes det er en spennende etat - og ikke minst et sted hvor man får mulighet til å treffe mange mennesker. Så jeg begynte i denne jobben 1. september. Siden da har jeg også vært 3 uker på kurs, og jeg ble dessverre sengeliggende i nesten to uker etter kurset med omgangssyke/forkjølelse/halsbetennelse - så det er først nå de siste par ukene jeg har vært på beina og tilbake på jobb igjen. Kan nesten ikke fatte hvor fort de siste månedene har gått.

Og jeg frykter at de neste par ukene kommer til å gå fort også, for på onsdag drar jeg til Gran Canaria i 17 dager - og er det noe alle vet så er det at tiden FØR en ferie er veldig lang, men når man endelig har kommet dit så går tiden så alt for fort. Men uansett så ser jeg virkelig fram til litt sol og varme.

Selv om høsten har vært hektisk så jobber jeg selvsagt fortsatt med å skrive. Jeg er dypt inni et nytt prosjekt, og det ser veldig positivt ut så langt - så jeg er optimist med tanke på å få publisert en ny serie i en ikke alt for fjern framtid. Men det er ingenting som er avgjort ennå - så snart jeg vet noe definitivt skal jeg selvsagt oppdatere dere alle!

Nå skal jeg bruke store deler av resten av kvelden på å pakke! Også skal jeg prøve å unngå at det blir 2 - 3 måneder mellom hver gang jeg poster noe her på bloggen!

Kirkevalget

2009-08-27T13:35:00.001+02:00

Et par blogposter tidligere har jeg med stor iver argumentert for at folk skal bruke stemmeretten sin ved Stortingsvalget, nå skal jeg være ærlig å si at jeg ikke kommer til å bruke min stemmerett ved kirkevalget.

Jeg skulle ønske jeg kunne bruke den, men faktum er at jeg kan ikke bruke stemmeretten min når jeg ikke vet hva jeg stemmer for. I forbindelse med kirkevalget har vi fått tilsendt stemmekort, og en liste med navn. Jeg går ikke ofte i kirken. Kun i forbindelse med dåp, bryllup og gravferder. De fleste av navnene på listen til kirkevalget er for meg forholdsvis ukjent. Kanskje jeg gjenkjenner navnene, men jeg kjenner ikke personene, og jeg aner ikke hva de står for.

Siden den norske kirken er en statskirke, ønsker jeg meg en kirke som er åpen, inkluderende, demokratisk og som følger de norske lovene. Hvis jeg skal stemme på noen i et kirkevalg, vil jeg stemme på noen som står for disse tingene. Men jeg vet ikke hva de forskjellige menneskene på listen til kirkevalget står for. Det jeg skulle ønske meg var at det sammen med stemmeseddelen til kirkevalget også var med en presentasjon av de forskjellige personene. De kunne for eksempel ha fått en liste med 20 – 30 spørsmål som er sentrale i kirken hvor de skulle ha svart på hvor de står. Dette ville ha gitt meg en pekepinn om hvilke personer som jeg har mest til felles med, hvilke personer som jeg tror vil hevde det samme synet som meg.

Slik det er i dag så risikerer jeg, hvis jeg stemmer ved kirkevalget, å gi min stemme til en person som mener stikk motsatt av det jeg står for, og det kan jeg ikke ta sjansen på. Og derfor kommer jeg ikke til å stemme ved kirkevalget, men jeg kunne ønske meg at det til neste kirkevalg kom ut mye mer informasjon om de forskjellige personen – og da er det med en gang mye større mulighet for at jeg også vil bruke den stemmeretten.

Påstanden: Samfunnet blir det samme uansett hva jeg stemmer.

2009-08-27T13:34:00.000+02:00

Jeg har tidligere i dag skrevet en blogpost om det å stemme, og der har jeg nevnt dette argumentet mange bruker for ikke å stemme ”Samfunnet blir det samme uansett hva jeg stemmer.”

Det er ikke sant!

På en god del områder kan det kanskje se ut som, i løpet av en fireårsperiode, at det ikke blir noen endringer om regjeringen kommer fra høyre eller venstre side. Men det betyr ikke at alt blir det samme uansett.

Som jeg har nevnt tidligere, jeg er medlem av Arbeiderpartiet, og rent ideologisk er det det partiet som er rett for meg. En av de tingene jeg som arbeidstaker er mest opptatt av, er nettopp arbeidstakers rettigheter.

Den borgerlige regjeringen som satt med makten i 4 år fram til valget i 2005 tok grep for å svekke arbeidstakers rettigheter. Med støtte fra FRP fikk de gjennomslag for omfattende svekkelser av arbeidsmiljøloven:
- økt bruk av midlertidige ansettelser
- mer bruk av overtid
- utvidet normalarbeidsdag til 13 timer
Disse endringene skulle ha trådd i kraft fra 1. januar 2006. I og med at den rødgrønne regjeringen vant ved forrige valg, kunne de gå inn og reversere disse endringene slik at de aldri ble satt ut i livet.

Den forrige borgerlige regjeringen svekket også dagpengerettighetene. De økte antall ventedager fra 3 til 5, og de fjernet ferietillegget. Dette har også den rødgrønne regjeringen endret tilbake, slik at de som har rett til dagpenger nå har 3 ventedager og rett til ferietillegg.

Den forrige borgerlige regjeringen jobbet også aktivt for å fjerne tjenestemannsloven som gjelder for alle statsansatte. Dette ville ha medført en omfattende svekkelse av de statsansattes rettigheter.

Hvis det blir et borgerlig flertall ved valget 14. september, og hvis vi får en ny borgerlig regjering, så er jeg ikke i tvil om at disse sakene vil være noe av det første som kommer opp igjen. Så for meg som arbeidstaker er det viktig at vi har en regjering som støtter den svake part i arbeidslivet: nemlig arbeidstakeren og sørger for at vi har et lovverk og et dagpengeregelverk som gjør arbeidstakeres hverdag bedre og ikke dårligere.

Så til de som hevder at det blir det samme samfunnet uansett hva de stemmer: Nei, det er ikke sant! Og det jeg har tatt for meg ovenfor er bare én side av samfunnet hvor jeg har vist at det er STORE forskjeller fra regjering til regjering.

Hva slags samfunn ønsker du deg?

Bruk stemmeretten din!

2009-08-27T13:32:00.001+02:00

Den store dagen, valgdagen 14. september 2009, nærmer seg med stormskritt. For de som kjenner meg er det ingen overraskelse at jeg er politisk engasjert. Det er mange ting i samfunnet som opptar meg, og jeg har en mening om det meste, og akkurat nå har jeg lyst til å si noe om bruk av stemmerett: Bruk den!

Det er en bekymring at stadig færre ser ut til å bruke stemmeretten sin. Jeg tror dette skyldes at mange er late og bortskjemte.
Vi er bortskjemte i Norge i dag fordi vi har levd i et demokrati så lenge at vi tar det for gitt at det er slik verden fungerer. Men fortsatt er det mange land i verden hvor folk er villige til å dø, og faktisk dør, for sin rett til å si det de vil og selv velge den regjeringen de skal ha. Jeg vil påstå at det å ikke bruke stemmeretten sin i Norge, nærmest er et hån mot alle disse som ofrer livet i håp om å få et så åpent og demokratisk samfunn som vi har i Norge.

Mange hevder at det blir det samme uansett hva de stemmer, eller at de ikke finner noe parti hvor de er enige med alt. Hvis alle mennesker i Norge skulle ha stemt på et parti hvor de var enige med alt, da måtte vi hatt like mange politiske partier som det er mennesker i Norge. Jeg er selv medlem av Arbeiderpartiet, men det er mange ting Arbeiderpartiet gjør som jeg ikke er enig med. Men ideologisk sett er jeg enig med Arbeiderpartiet. Jeg er enig med dem i hva slags samfunn jeg i bunn og grunn ønsker meg, og derfor er Arbeiderpartiet rett for meg. Når jeg så først har funnet det partiet som jeg har mest til felles med, så er det jo opp til meg å engasjere meg i det partiet og deretter prøve å forandre de tingene som jeg føler at de ikke gjør rett. Så selv om det ikke finnes noe parti som du er helt enig med, ta deg i det minste tid til å se på ideologien deres, hva de står for i bunn og grunn – og velg deg et parti på basis av det.

Og rent ideologisk sett så ønsker jeg meg et demokrati. Noe jeg tror de aller fleste politiske partier i Norge i dag også står for, og noe jeg tror at også de fleste mennesker i Norge i dag ønsker seg. Hvis du velger å ikke bruke stemmeretten sin så tør jeg nesten påstå at det betyr at du gir blaffen i hva slags styresystem vi har i Norge, om vi er demokrati, et diktatur eller noe annet. Folk har tidligere kjempet for at vi skal få de rettighetene vi har de dag, de har jobbet hardt for at vi skal få det demokratiet vi nå lever i, med de friheter og rettigheter som det gir oss.

Så kan kanskje noen si at det er jo nettopp det som er så fint med demokratiet, at folk kan bruke retten sin til også å ikke stemme. Og det er sant, men jeg tror ikke at de som ikke stemmer gjør dette som en protest mot dagens samfunn, som en protest mot demokratiet vårt, jeg tror de gjør det fordi de er bortskjemte av å leve i et demokrati og klarer ikke å se for seg at vi noen gang kan ende opp med noe annet – eller de er rett og slett for late til å virkelig sette seg inn i hva de politiske partiene står for og se forbi alle de fagre løftene som blir gitt i valgkampens hete.

Jeg skulle ønske at de som ikke bruker stemmeretten sin kunne slutte å ta det samfunnet vi har for gitt. Jeg skulle ønske at de som ikke bruker stemmeretten sin innser at det også forplikter å leve i et demokrati slik som vi gjør, og at det å stemme ikke bare er en borgerrett, men også en borgerplikt.

14. september nærmer seg med stormskritt: Bruk stemmeretten din!

Stillhet... og valg

2009-08-14T14:40:00.002+02:00

Det har vært litt dødt her på bloggen en stund, antakeligvis fordi jeg har gått litt i tenkeboksen. Jeg har tenkt en del på skriving, kommet opp med noen nye ideer, gjort noen notater, småjobbet litt med andre ord. Og jeg har tenkt en del på framtiden. Slik er det vel når livet forandres og man går fra å gjøre en ting til en annen. Jeg har fått meg fulltidsjobb fra 1. september, det medfører en omveltning, men jeg er spent og ser fram til å begynne. Men jeg lover, jeg skal IKKE slutte å skrive for det!

Og snakk om framtiden, det er valg snart, og derfor legger jeg ved denne lille videoen i denne blogposten. Syntes den var kul, og ganske fornøyelig til tider også.

Hetebølge

2009-07-02T21:08:00.001+02:00

Jeg kunne jo alltids skylde på varmen og si at er derfor denne bloggen er så stille om dagen, men sannheten er at jeg egentlig ikke kan skylde på det. Jeg bor i en kjellerleilighet og er en av de heldige som har nesten konstant 24 grader, uansett hvor varmt det blir ute – så så lenge jeg er inne er jeg ikke spesielt plaget av varmen ute.
Allikevel finner jeg at jeg er litt giddaslaus om dagen. Det eneste jeg finner noe særlig energi til å gjøre er å skrive jobbsøknader, og det er jammen en heldagsjobb i seg selv. Alt skulle jo bli så mye enklere når man fikk en verden hvor alt skulle gjøres elektronisk på internett. En dag kan det også hende at det blir det. Så langt opplever jeg imidlertid at det er mange arbeidsgivere som ønsker at du skal søke på jobber på internett, men mange av dem bruker ikke det samme systemet. Dette betyr at jeg gang på gang må legge inn alle punktene i CV’en min på nytt, og denne har etter hvert blitt ganske lang, og det er fort en time eller to med arbeid å legge inn en CV og skrive en jobbsøknad. Men, det er jo egentlig greit nok da, bortsett fra at som sagt, det må være så veldig tungvint. I dag var jeg imidlertid på jobbintervju, og skal visst nok få beskjed til uka hvordan det har gått, så jeg får bare krysse fingre og håpe…

Og på den kreative siden… vel, jeg er ikke helt ”av”, men det blir mest på stikkordsstadiet og mye tanker i hodet om dagen. Men slik er jo livet i perioder, er ikke alltid man er like inspirert og fylt av energi, det tar seg nok opp igjen etter hvert, vil jeg tro.

Jeg har ingen store ferieplaner med det aller første. Egentlig skulle jeg jo til England ei uke i september, for å se Michael Jackson i London, og det gikk jo litt skeis. Har fortsatt noen flybilletter som må brukes, så jeg vurderer nå og flytte reisen litt fram i tid og kanskje reise mens det fortsatt er sommer. Men, jeg avventer litt, for å se hvordan det går med jobbsøknadene mine, er litt spennende tider i så måte…

Veldig trist...

2009-06-01T22:09:00.005+02:00

Fredag morgen våknet jeg til de forferdelige nyhetene at Våler kirke hadde brent ned til grunnen. Jeg er ikke en veldig religiøs person, og dette er heller ikke den kirken jeg tilhører, men allikevel gjør det meg usigelig trist. Jeg ble døpt i denne kirken og to av besteforeldrene mine, flere slektninger og noen venner er gravlagt her. Da jeg så dette på nyhetene begynte jeg umiddelbart å gråte.

I dag dro jeg dit, sammen med foreldrene mine, for å se med mine egne øyne det som har skjedd. Det er så grusomt å se at det er vanskelig å finne ord. Det var så rart å nærme seg kirkegården og bare se et stort tomt rom. Politiet vet nå at det er snakk om at noen har gjort dette, noen har med vilje satt fyr på kirken, og jeg håper virkelig de får tatt den som gjorde det snart.

Slutten på Sverdkvinnens Ætt

2009-05-26T12:52:00.000+02:00

Så må nok et eventyr komme til en slutt. Nå i mai har jeg levert bok nr 12 i serien Sverdkvinnens Ætt til forlaget, og dette blir også siste bok i serien.

De som har fulgt med på eventyret mitt vet at jeg flere ganger har sagt at jeg har historier nok til å skrive 28 bøker, og dette er fortsatt sant. Det er med bokmarkedet som så mange andre områder i livet, det er markedskreftene som styrer. Det er en tøff konkurranse i underholdningslitteraturverdenen, med rundt 30 serier som er i salg pr i dag. Nå har det dessverre vist seg at Sverdkvinnens Ætt er en av de seriene som ikke når helt opp i denne konkurransen. Jeg har fått tilbakemeldinger fra de som leser serien min at de liker den veldig godt, men beklageligvis er det ikke mange lesere nok som falt for sagaen fra vikingtiden – og derfor har ikke lenger Sverdkvinnens Ætt livets rett.

Om jeg er lei meg? Jeg må vel på en måte si jo, fordi jeg fortsatt har mange gode ideer som jeg tror ville bli gode og underholdende bøker for de som virkelig likte denne serien. Men, nå har jeg også visst om dette i noen måneder, at det kun ville bli 12 bøker, så jeg lever med det. Er det en av de tingene jeg vet om livet så er det at ingenting blir bedre av å tenke på alt som kunne ha vært eller kunne ha blitt, vi må skue framover. Hvis ting ikke går i henhold til den planen man har lagt, så må man justere planen.

Pr i dag jobber jeg med ikke 1, ikke 2, men hele 3 nye serieideer. En av disse er en herregårdsserie, de to andre er samtidsserier. Nettopp fordi konkurransen i markedet er så hard så vil jeg ikke si noe mer om disse seriene nå, fordi jeg er redd for at det er folk der ute som kanskje ”shopper” på nettet etter gode ideer. Og jeg føler at ideene mine er veldig gode, nå gjenstår det bare å se om jeg kan finne noen andre som har troen på ideene mine og har lyst til å gi ut bøkene. Det kan bare tiden vise.

Men forhåpentligvis vil ikke Sverdkvinnens Ætt være det siste dere hører fra denne forfatteren.

For øvrig driver jeg i disse dager og søker jobb ved siden av jobbingen med nye ideer. Som dere sikkert har gjettet dere til så har jeg ikke akkurat blitt rik på Sverdkvinnens Ætt, og det betyr at det er på tide å finne seg en jobb. Jeg har vært heldig som har fått lov til å skrive på fulltid den tiden jeg har kunnet gjøre dette, og det kommer nok til å bli en overgang å legge det bak seg. Men jeg tror jeg har kapasitet til å gjøre begge deler: både jobbe med nye serier og jobbe i en ”vanlig” jobb. Og tro det eller ei, det er mye frihet i det å jobbe for seg selv, men samtidig ser jeg fram til å komme i en vanlig jobbsituasjon igjen – fordi den tingen jeg har savnet er arbeidskolleger. Jeg har tidligere hatt arbeidsplasser hvor jeg har sett mye folk og opplevd og lært masse interessant – og det har vært et savn når jeg har tilbrakt så mye tid alene i ”hula” mi her i Solør. Så det skal bli artig og interessant å se hva livet nå har i vente for meg.

Men som sagt, dere som har likt Sverdkvinnens Ætt, og dere andre som leser serier også – dere får huske på meg – forhåpentligvis dukker jeg opp i hyllene også etter at Sverdkvinnens Ætt er ute med siste bok (rundt juletider kanskje, jeg er ikke helt sikker på når bok nr 12 vi være i salg) – med en ny serie.

Eurovision 2009

2009-05-12T16:53:00.001+02:00

I dag begynner endelig det store Eurovision-sirkuset. Alle som kjenner meg vet at jeg er nære innpå fanatisk opptatt av Eurovision, vel, i allefall ganske mye, og gleder meg voldsomt til de to semifinalene (i dag og på torsdag) og finalen på lørdag.

Tidligere år har jeg hatt mye mer tid å vie til Eurovision i ukene før konkurransen finner sted, og har derfor da kjent bedre til de forskjellige deltakerne og sangene. I år har jeg bare hatt tid til veldig raskt å lytte meg gjennom ca halve sangen av hver av årets bidrag, men på basis av dette har jeg følgende dommer å komme med:

Hvis jeg hadde fått bestemt i semifinale 1 hadde følgende land gått videre

Montenegro, Armenia, Andorra, Sveits, Tyrkia, Island, Romania, Finland, Malta og Bosnia & Herzegovina.

Det vil si at jeg dermed hadde sendt følgende land ut av konkurransen:
Tsjekkia, Belgia, Hvite Russland, Sverige, Israel, Bulgaria, Makedonia, og Portugal.

Nå frykter jeg som vanlig at det blir mye nabostemming, og at noen av deltakerne fra øst-Europa vil ha en fordel av at det er så mange av dem. Derfor vil jeg tippe at slik listen faktisk blir seende ut etter kveldens konkurranse blir som følger, disse går videre:

Montenegro
Armenia
Tyrkia
Romania
Hvite Russland
Bulgaria
Makedonia
Bosnia & Herzegovina
Sveits
Malta

Når det gjelder torsdag og semifinale 2 – åh, det blir en spennende kveld, for der er jo Alexander Rybak med og… Jeg skulle ønske at utfallet fra konkurransen blir som følger og at disse 10 går videre:

Polen
Norge
Danmark
Slovenia
Azerbaijan
Hellas
Litauen
Albania
Ukraina
Nederland

Jeg har stor tro på Norge og Alexander Rybak, og samtidig frykter jeg veldig dette at det i semifinale 2 faktisk er så mange som 15 land som enten kan regnes som tidligere østblokkland, eller ligger svært tett inntil disse landene. Med mye stemmer fra naboer der så kan det godt være at Norge ryker ut før vi knapt nok har fått begynt. Det blir en meget nervepirrende kveld.

Og pr i dag, med optimismen på plass og troen på at Norge vil gå til finalen på lørdag tror jeg på en slik tre-på-topp i lørdagens finale:

1. Norge
2. Hellas
3. Tyrkia eller Bosnia & Herzegovina

Hvis jeg skulle plukke helt og holdent på basis av mine egne favoritter ville listen sett slik ut:

1. Norge
2. Danmark
3. Hellas

Slektsgranskning

2009-04-22T13:45:00.002+02:00

De siste par ukene har jeg jobbet både med å redigere tidligere utkast av bøker i Sverdkvinnens Ætt, og jeg driver også å jobber med nye bøker i nye serien, uten at jeg kan si noe mer om det riktig ennå.

Men jeg har også i det siste blitt bitt av slektsgranskningsbasillen! Det er overraskende hvor mye man kan finne på nett nå for tiden. Spesielt Digitalarkivet har gitt meg mye nyttig informasjon. Det er veldig lettvint at man nå kan bla i veldig mange scannende kirkebøker og sånn på nett, framfor å måtte oppsøke stedene der kirkebøkene oppbevares. Og folketellingene i 1801, 1865, 1875 og 1900 gir uvurderlig informasjon, skjønt jeg skulle ønske at det hadde vært i det minste én folketelling mellom 1801 og 1865 også - for der blir det fort hull og folk som bare "forsvinner". Da kreves det plutselig både mer tid og energi for å grave fram informasjon, men det er veldig spennende da. Jeg har også meldt meg på en nettside kalt Ancestry.com, og der har jeg også klart å nøste nedover i generasjonene slik at jeg har funnet fram til amerikanske firmenninger og sånn som lever i dag. Så, det er det jeg morer meg med når jeg ikke jobber med å skrive.

Ellers kan jeg fortelle at jeg har fått tak i billetter til Michael Jackson i London, og skal avgårde dit i september. Og jeg har bestilt nye ferie til Gran Canaria, 2 uker i november - men da skal vi være ei uke i Puerto Rico og ei uke i Playa Del Ingles. Føltes liksom som om det var på tide å prøve noe litt annet enn bare Playa Del Ingles. Og vi besøkte jo Puerto Rico da vi var på Playa Del Ingles i mars, og jeg følte virkelig at jeg kunne trives der. Så det blir artig å prøve noe nytt.

Nå skal jeg tilbake til skrivingen...

De Elendige

2009-04-01T09:48:00.001+02:00

Jeg er tilbake fra ferie, og skal få lagt ut noen bilder og skrevet litt om ferien her de nærmeste dagene. Men akkurat nå er jeg snart på vei ut av døra for jeg skal til Oslo og se Les Miserables i kveld. Har ikke sett den musicalen på tjue år eller noe sånt, så gleder meg masse.

Enda en reise

2009-03-15T19:26:00.001+01:00

I morgen skal jeg ut på tur igjen, fram til fredag 27. mars, så da kan det nok ikke ventes mye aktivitet her på bloggen.
Men vil minne om at bok nr 5 i Sverdkvinnens Ætt er i salg i butikkene fra i morgen. Jeg har fått en del tilbakemeldinger om at bok 4 var den beste boken så langt, la oss håpe at dere som leser liker bok nr 5 enda bedre.

Intervju Forsvarets Forum

2009-03-06T15:50:00.001+01:00

Jeg har blitt intervjuet av Forsvarets Forum, og "resultatet" kan du se her:

Sverdkvinnen.

...

2009-03-01T21:03:00.002+01:00

Jeg beklager at det blir så lenge mellom hver gang jeg oppdaterer denne bloggen, og har ingen bedre unnskyldning enn at jeg har vært veldig hektisk opptatt. Bok 12 i Sverdkvinnens Ætt ble levert til forlaget i henhold til plan for to uker siden. Etter det har jeg jobbet ikke bare med ett men to andre skriveprosjekter. Det ene er det mulig jeg snart kommer til å fortelle litt mer om, men foreløpig tror jeg det er greiest å holde kortene tett inntil brystet.

Og utover det å skrive, og lese research er det vel ikke så mye annet som foregår i livet mitt for tiden. Jeg tilbringer mye tid i "hula" mi med å være kreativ. Det blir mye tid alene, men jeg passer også på å planlegge inn litt "sosial tid" med jevne mellomrom. Derfor har jeg også lagt inn en ny ferie midt i mars. Da får jeg noen dager ute av Norge sammen med venner og familie, og slike turer gir meg alltid ny energi til å fortsette den kreative jobbingen.

Jeg skal prøve å ikke la det gå flere uker før jeg neste gang skriver noe her...

Utfordring

2009-02-15T13:27:00.003+01:00

Jeg har blitt utfordret av Roy med følgende meme:

Gå inn i fotomappen din på Mac-en (har du ikke Mac, får du improvisere). Jeg har ikke Mac, men i Windows Utforsker har jeg noe som heter "Mine Bilder" så jeg bruker den mappen.
Åpne mappe nr. 6. Mappe nummer 6 heter "Ferie_Reiser", og her er det mange undermapper, så jeg går til undermappe nr 6 som heter "England 2005 Desember".
Finn foto nr. 6: Bilde nummer 6 er fra London og er postet nedenfor.
Post det, og skriv noe om bildet
Send dette til 6 andre bloggere, link dem tilbake hit, og vis dem at du har tagget dem! Jeg kjenner ikke så mange bloggere, så jeg velger blant noen venner på Facebook også.

Dette bildet er altså tatt i London i desember 2005, jeg skulle ønske jeg kunne fortelle dere hva dette monumentet er, men det husker jeg ikke. Jeg syntes vel bare det så kult ut da jeg passerte det. Jeg har vært en del i London, og synes det er en excellent by å dra til for en lang-weekend. Akkurat denne gangen reiste jeg sammen med en kamerat, og vi var ikke bare i London, vi tilbrakte også et drøyt døgn i Winchester, slik at jeg skulle få se litt av byen og universitetet. Dette var mens jeg var i fasen med å bestemme meg for hvilket universitet jeg skulle søke meg til i England, og jeg hadde kortet ned listen til 2: Winchester og Chichester - og alle vet jo hvordan det endte.

Utfordringen går videre til to andre bloggere: Arne og Ole Petter, og til fire venner på Facebook: "Ben", Dag, Dorthe og Thomas K.

Ny serie - venter i spenning

2009-02-13T15:25:00.002+01:00

Jeg fullførte tidligere denne uka første bok i en ny serie jeg har jobbet med en stund. Denne har jeg nå sent ut til noen folk, venner og sånn, og venter i spenning på å høre hva de synes om den. Jeg har en god følelse selv, om at både boka og serieideen er god, men det er slikt som er vanskelig å vite før en del mennesker har lest og gitt tilbakemelding om hva de synes. Men, jeg hadde samme følelsen da jeg jobbet med denne boken som jeg hadde da jeg satt i England for 2 år siden og jobbet med første bok av Sverdkvinnens Ætt, jeg bare følte at jeg hadde "funnet noe" - noe som virkelig kunne være av interesse for andre å lese. Så det skal bli interessant å se om denne følelsen stemmer nå også.

Ellers jobber jeg med bok nr 12 som skal leveres til forlaget til uka. Her går det unna.

Ute er det kaldt, men jeg må allikevel si at Norge er på sitt vakreste akkurat nå - og det er lett å si her jeg sitter en meter unna ovnen og fyrer som bare det!

Og innimellom skrivingen i helgen skal jeg se VM i skiskyting, min absolutte favorittsport, dette blir gøy, håper jeg...

Tilbake i hverdagen

2009-02-03T12:19:00.002+01:00

En ukes ferie på Gran Canaria er selvsagt alt for kort, men det var deilig å oppleve litt sol og varme den lille stunden det varte. Det kan noen gang være litt hardt å vende tilbake til en forholdsvis stille og rolig hverdag, men akkurat nå om dagen er jeg så ivrig på den nye serieideen jeg jobber med, at det faktisk var alright å komme tilbake i "normale rutiner" igjen også. Jeg vet selvsagt ingenting enda om denne nye serien blir publisert, for først må jeg se om jeg klarer å få til en første bok som jeg er fornøyd med selv. Men jeg kan si såpass mye som at jeg har skrevet et forholdsvis detaljert sammendrag for så mye som 12 bøker så langt, så at det er en serieidé og ikke bare en én-boksidé er i allefall sikkert.

Siden jeg kom hjem har jeg også gått gjennom et foreløpig siste utkast av bok nr 9 i Sverdkvinnens Ætt, og når jeg nå ikke jobber med dette nye serieprosjektet mitt, så har jeg også bok 12 i Sverdkvinnens Ætt i bakhodet. Den har deadline mot midten av denne måneden. Jeg har allerede veldig mange av detaljene klare til denne boken, men jeg må gjøre noe mer research, siden det også i stor grad vil dreie seg om samer i den boken. Og jeg kan forferdelig lite om samer, så det blir litt lesing og spørring denne gangen også. Men jeg synes det er en av de spennende sidene ved å jobbe med slike serier; alt det nye man kan lære underveis.

Nå skal jeg skrive litt mer på første bok i den nye serien som jeg håper å ha ferdig et førsteutkast av nærmere helgen.

Ferie

2009-01-23T21:14:00.002+01:00

Grytidlig i morgen, lødag 24. januar, setter jeg kursen mot varmere strøk. Jeg skal på en ukes ferie til Gran Canaria, og skal stort sett bare feriere. Men kjenner jeg meg selv rett må jeg vel jobbe litt med historier også, både Sverdkvinnens Ætt og fremtidige prosjekter. Men det blir mest for kosens skyld, mest av alt blir det ferie. Og i allefall stille på denne bloggen i ei ukes tid.

Prosjekter

2009-01-21T21:28:00.003+01:00

Jeg leverte et første utkast av bok nr 11 til forlaget på mandag. Det var som alltid en god følelse, og jeg føler selv at det ble en bra bok, med en veldig spennende slutt. Jeg må bare innrømme at jeg er ikke alltid den som er best på såkalte "cliffhangere" på første forsøk. En cliffhanger betyr at en bok skal slutte med noe så spennende at leserne får lyst til å kjøpe neste bok også, og som sagt, jeg er ikke alltid like flink til dette. Men med bok 11 følte jeg at det funket veldig bra. Og mens jeg har jobbet med bok 11 har veldig mye av historien for bok 12 også kommet til meg, slik at jeg ganske detaljert allerede vet hvordan den boken blir. En liten stund vurderte jeg å gyve rett på å skrive bok 12 med en gang, men så har jeg nå et annet prosjekt på gang.

For noen uker tilbake fikk jeg en ny ide som kanskje kan lede fram til en ny romanserie. Foreløpig er jeg veldig i research-stadiet, og skriver masse ideer, tenker karakter- og storybygging og så videre, så hvor vidt dette blir noe av, er enda for tidlig å si. Og selv om jeg skulle klare å få til noe jeg selv mener er en ny god serie, er det jo ikke nødvendigvis sikkert at jeg finner et forlag som synes det samme. Derfor vil jeg ikke si noe mer om dette nye prosjektet mitt foreløpig. Kan hende det kommer mer informasjon hvis jeg får skrevet en første bok og har dannet meg en mening selv om hvor godt dette er.

Ellers er jeg nå om dagen mest opptatt av at jeg skal på ei ukes ferie til varmere strøk fra lørdag av, det tror jeg blir deilig.

Mer bok 11

2009-01-15T14:48:00.002+01:00

Jeg er godt i gang med å skrive bok 11, og det ser ut til å bli en veldig spennende bok. Det har dukket opp mer handling der mens jeg skriver enn det jeg forutså før jeg begynte, og det er alltid interessant når det skjer. På den måten blir det nesten som om jeg selv også leser en bok for første gang når det dukker opp overraskende elementer underveis.

Det jeg skrev her forrige dagen, om at det er gjort funn i Danmark som tyder på at vikingene ofret mennesker, har også gjort inntrykk og surret mye rundt i hodet mitt. Dette har i så stor grad påvirket meg, at det virker allerede nå ganske sikkert som at noe som involverer dette vil dukke opp i bok 12. Siden historien jeg har påbegynt i bok 11 ser ut til å bli lenger enn jeg forutså, har dette også gitt masse inspirasjon til bok 12, og jeg har allerede nå en veldig detaljert oversikt over hvordan historien i bok nr 12 kommer til å bli. Men, det kan jo dukke opp overraskende elementer der også.

Artig er det i allefall, og skrivingen går veldig greit.

Men i helgen skal jeg i 40-årslag, og det gleder jeg meg til, det er alright med litt avveksling fra skrivingen av og til også.

Ari Behn vs Grimstad

2009-01-14T21:40:00.000+01:00

Jeg må bare få lov til å si at jeg synes Ari Behn er kjempe tøff fordi han nå tar til motmæle når det gjelder Grimstad. Kanskje Ari til tider går litt vel langt i sitt motangrep, men på en måte så må det også være lov.

Grimstad har fått lov til å uttale seg i så lang tid, uten at noen har kunnet si ham i mot. Han har påberopt seg å være såkalt ekspert på vår kongefamilie fordi han jobbet på Slottet i en periode, og en del av de tingene han har sagt har jeg reagert veldig på da jeg har sett dem på trykk. Hadde jeg husket noen av dem konkret akkurat nå, skulle jeg selvsagt ha nevnt dem også. Jeg vet bare at jeg over tid har blitt mer og mer misfornøyd med at denne mannen tar seg slik til rette, og opptrer så til de grader illojalt mot sin tidligere arbeidsgiver.

Det er forfriskende at det endelig er noen som er knyttet til kongefamilien, som går ut og sier ham i mot. Selvsagt kan ikke de kongelige selv kommentere det som nå foregår, men jeg er ganske sikker på at rent privat så klapper de Ari på ryggen og sier ”godt gjort” når de møter ham.

Noen påstår at Ari Behn har gjort dette fordi han vil skape blest om sin nye bok. Jeg kan kanskje være enig i at tidspunktet for å gå ut med dette kunne vært bedre valgt, jeg vet ikke hvorfor han har valgt akkurat nå. Men jeg klarer ikke helt å se for meg at Ari Behn skal ha behov for å gjøre noe sånt som dette for å skape blest om en bok. En ny bok fra Ari Behn vil uansett få nok oppmerksomhet i utgangspunktet, og jeg tror nok han har forstått en god del av konsekvensene av det han nå gjør i forhold til Grimstad, og hvor tøft det kan komme til å bli, ikke bare for ham, men også for hans nærmeste familie. Hvis det er publisitet for den nye boken sin han er ute etter, er jeg sikker på at det hadde vært mange andre, mindre smertefulle måter, han kunne gått fram på for å skaffe seg det.

Det som bekymrer meg er at jeg er redd kanskje ikke Ari har forutsett hvor stor denne saken skulle komme til å bli, og jeg frykter at han kommer til å måtte slite med ettervirkningene av den i lang tid ennå.

Uansett: Stå på, Ari! Keep up the good work!

Vikingene ofret mennesker

2009-01-11T22:17:00.003+01:00

Det er alltid interessant når det dukker opp artikler i media om vikingtiden. Og denne artiklen i Dagbladet om at "Vikingene ofret mennesker" har selvsagt umiddelbart inspirert nye historier i mitt hode. Jeg jobber for tiden med bok 11 og historien for den boken er allerede i stor grad klar, så det blir nok ikke i denne boken at jeg bringer dette temaet på bane, men ikke se bort fra at dette blir vevet inn i en av mine senere bøker.

Og i går kveld så jeg et tv-program på National Geographic Channel som het Barbarians. Dette er en serie som handler om mennesker som gjerne blir sett på som Barbarians, men som det egentlig viser seg er høyere utviklet enn mann opprinnelig trodde når man studerer dem nærmere. Og programmet i går handlet nettopp om vikinger.

Bok 11

2009-01-07T14:29:00.003+01:00

Jeg jobber i disse dager med å redigere bok 10, og skrive et første utkast av bok 11. Det forholdsvis detaljerte synopset for bok 11 er klart, men jeg trenger å gjøre litt grundigere research før jeg går i gang med selve skrivingen. I bok 11 skal jeg også involvere samer, og det er derfor jeg trenger å gjøre litt grundig research for jeg må innrømme at jeg vet forferdelig lite om samer. Jeg prøver å huske om vi lærte noe om samer på skolen, og det er jeg sikker på at vi må ha gjort, men det er i såfall lite av denne kunnskapen som har festet seg hos meg. Så jeg har lånt meg noen bøker på biblioteket og forsøker nå å lære meg en del om samenes historie, kultur og religion. Og jeg har allerede lært noe.

Jeg trodde at samene hadde drevet med tamrein og fulgt reinflokkene sine veldig lenge, og det viser det seg at de ikke har gjort. Det var først på 14-1500 tallet de begynte med dette, før det var mange av dem veidefolk - i allefall var mange av dem veidefolk i vikingtiden. Det at de var et veidefolk betyr at de også beveget seg mye omkring, men fordi de var jegere og fiskere og etter årstidene reiste dit hvor det var best jakt eller best fiske.

Dessuten har jeg funnet ut at det finnes enda færre skriflige kilder om samene i vikingtiden enn det finnes om de som ble kalt nordmenn på den tiden. Dette gir noe frihet til en forfatter som skal dikte en historie fra den tiden, men samtidig betyr det også at det er mange fallgroper å gå i. Jeg har jo tidligere nevnt at jeg gjerne vil at bøkene mine skal være så riktige i forhold til historiske detaljer som mulig. Jeg er fullstendig klar over at fra tid til annen vil jeg bomme noe på målet, men, jeg prøver så godt jeg kan å unngå at det blir fullstendig skivebom. Derfor gir det meg litt angst å skulle blande samer og deres religion, kultur og historie inn i bok 11, men historien ser ut til å kreve det - så da får jeg bare fortsette å lese og håpe at resultatet blir troverdig og sånn nogenlunde korrekt.

Jeg mener noe

2009-01-07T14:28:00.000+01:00

Denne bloggen blir veldig mye om skriving og bøkene mine, og om lite annet. I utgangspunktet var det også meningen at det skulle være slik. Men jeg ser nå at dette kanskje gjør bloggen litt ”blodfattig”. Jeg vil tro at litt av poenget med at en forfatter har en blogg også skal være at de som leser bloggen skal få anledning til å bli kjent med den personen som forfatteren er. De som kjenner meg vet at jeg er en person med meninger om det meste. Jeg har i perioder vært veldig politisk engasjert og i jobbsammenheng har jeg alltid vært veldig opptatt av fagforeningsarbeid. Derfor tror jeg også at det er på tide at jeg begynner å ”utvide” denne bloggen litt til å skrive om også andre ting som opptar meg enn bare skriving og bokserien min.

Det er vanskelig i disse dager å ikke være opptatt av krigen i Midtøsten. Det som slår meg er at det ofte virker som om menigmann har sterke meninger på enten ene eller andre siden av konflikten, mens de som ”sitter på toppen” virker veldig redde for å ta et klart standpunkt.

Jeg kan forstå hvorfor Israel føler det nødvendig å gjøre det de gjør, men på samme tid mener jeg at de går alt for hardt fram. ut fra det som blir presentert i media, ser Gaza snart ut til å bli et blodbad – og hvis ikke palestinerne blir drept direkte av Israels våpen så vil de sulte i hjel eller dø av andre årsaker pga mangel på mat og medisiner.

Enhver krig vil medføre sivile tap, og enhver krig vil være rå og brutal – og enhver krig vil fremme mer hat og vold.

Det kan fort blitt veldig lettvint å sitte i Norge og være forståsegpåer i et land som ikke har opplevd krig på over 60 år. Det er lett å synes synd på Palestinerne som blir skutt på mens de er trengt opp i et hjørne og ikke har noe sted å unnslippe – og det er lett å være sint på Israel fordi de som er så overlegne i styrke fullt ut bruker denne rå makten til å drepe ikke bare de de karakteriserer som terrorister men også uskyldige barn, kvinner og menn.

Jeg prøver å forestille meg hva jeg selv ville ha følt eller ment hvis jeg hele mitt liv hadde vokst opp med at folk som var mot Norges eksistens skulle, tilsynelatende fritt, få lov til å bruke svenske landområder til å sende raketter inn i Norge. Kanskje ikke raketter som dreper mange om gangen, men allikevel måtte jeg leve med den stadige angsten – også for selvmordsbombere som stadig ville snike seg over grensen. Ville jeg ikke da kreve at regjeringen min skulle gjøre noe for å løse dette? Ville jeg ikke bli sintere og mer hatefull for hvert år som går? Og ville jeg ikke kanskje til slutt ende med å tro at det å bombe Sverige sønder og sammen ville være den eneste løsningen?

Også prøver jeg å tenke på hvordan det må være å være barn og ungdom på Gazastripen. Å vokse opp med en stor, sterk fiende på andre siden av muren, som kontrollerer livet mitt på alle mulige måter. Jeg ser desperasjonen hos mine foreldre fordi de ikke klarer å garantere en framtid, fordi alle de tingene som regnes som menneskerettigheter mangler. Jeg vokser opp med dette og en dag går denne store, sterke fienden til angrep, de bomber og dreper på alle kanter rundt meg, besteforeldre – foreldre – søsken dør. Men jeg overlever og jeg husker. Ville jeg ikke da bli sintere og mer hatefull for hvert år som går? Ville jeg ikke bli så sulten på min egen form for rettferdighet at jeg til slutt ville ha tenkt at enhver skade jeg kan påføre fienden må være av det rette?

Jeg veit ikke hva jeg ville ha tenkt eller følt i noen av scenariene ovenfor, fordi jeg ikke har opplevd noe som ligner en gang.

Men det jeg blir mer og mer sikker på er at krig ikke løser noen problemer i det hele tatt. Det å bombe noen for å få fred er som å bare behandle symptomene for en sykdom uten å utrede sykdommen nærmere og behandle den en gang for alle. Jeg forstår Israels frustrasjon og behov for å gjøre ”noe”, men denne krigen vil bare gi grobunn for mer hat, ikke bare i Gaza, men i hele regionen, kanskje i store deler av verden. Og dette hatet vil føre til nye konflikter igjen på et senere tidspunkt. For den eneste måten jeg kan se at krig skal fungere som mate til å skape fred er hvis man går til krig med det mål for øyet å utrydde alle – absolutt alle – på den andre siden for da vil det ikke være noen igjen som kan hate. Og jeg kan ikke tro at det er det Israel mener å gjøre, spesielt ikke Israel med den historien som jødene har. Så denne krigen vil ikke løse noen ting. Når Israel kanskje trekker seg tilbake om en stund vil krigen ha dempet symptomene for en periode, men de bakenforliggende årsakene vil fortsatt være der. Derfor er denne, og andre kriger, feil.

I dette årtusenet hvor mennesket har vandret på jorden så lenge og utviklet seg så langt burde vi snart være i stand til å lære av våre feil. Og krig er aldri rett.

Nei, jeg har ingen løsning på situasjonen i Midtøsten. Hadde jeg hatt det hadde jeg sikkert brukt tiden min på andre ting enn å skrive bøker fra vikingtiden.

Men jeg er overbevist om at krig aldri vil være veien til fred, og hvis vi starter med å stryke krig av lista over potensielle løsninger og sier at det har vi prøvd og det har ikke fungert – så kanskje – bare kanskje vi har beveget oss et skritt nærmere mot det som må være løsningen, men som bare ikke ser ennå.

Jakten på Agenten

2009-01-07T14:07:00.002+01:00

På mandag sendte jeg mitt første brev til et engelsk agentur for å se om de kan være interessert i en oversatt versjon av bøkene mine i Sverdkvinnens Ætt. Akkurat dette agenturet ville ikke ha noe annet enn et brev til å begynne med, hvor jeg presenterer meg selv og skriver litt om hva boken jeg vil at de skal anta handler om. Og det var jo greit for det mangler fortsatt litt på at oversettelsen av bok 1 er helt klar.

Jeg vil ikke si noe om hvilket agentur det her er snakk om. Jeg regner med at det etterhvert kan bli en veldig lang liste med agenturer som jeg kontakter, for jeg har ingen illusjoner om at det skal være lett å finne noen som kan tenke seg å prøve å gi ut bøkene mine på engelsk. Det kan virke som om det engelske bokmarkedet er enda trangere enn det norske å komme inn på, og i tillegg "passer" ikke bøkene mine helt genremessig i det det ikke finnes samme type "underholdningsserier" på det engelske markedet som det finnes i Norge. Vel, nesten ikke da, Margit Sandemos "Sagaen om Isfolket" har jo begynt å komme ut i England nå, men dette er vel også den første innenfor genren "underholdningsserier" som gjør det. Dette kan være avskrekkende for agenter.

Så, jeg regner med at dette kan ta tid, og at det kan bli mange brev etterhvert, og derfor har jeg ikke tenkt å si så mye mer om Jakten på Agenten før jeg eventuelt får et positivt svar fra noen, og da skal jeg selvfølgelig fortelle noe mer om dette.

Sverdkvinnens Ætt på Facebook

2009-01-03T11:59:00.001+01:00

Jeg har glemt å nevne her på bloggen at jeg for noen måneder siden opprettet en egen tilhengerside for Sverdkvinnens Ætt på Facebook, den finner dere her: Sverdkvinnens Ætt.

Godt nytt år

2009-01-01T16:29:00.002+01:00

Jeg feiret det nye året sammen med familie og venner i går og det var særdeles vellykket og veldig artig. Må nok innrømme at jeg er litt sliten i dag, og tar meg en fridag fra alt, men i morgen kommer jeg sterkere tilbake. Da skal jeg jobbe videre med engelskoversettelsen av bøkene mine, og ikke minst skal jeg så smått begynne å tenke på bok nr 11 som jeg snart skal begynne å skrive. Jeg har som alltid et synopsis klart for boken, men det er ikke veldig detaljert ennå så jeg må nok gjøre en del mer research og tenking før jeg begynner med selve skrivingen.

2008 var et veldig spennende og interessant år for meg, og jeg har store håp og forventninger til at 2009 også skal bli et godt år.

Godt nytt år alle sammen!

Julefred

2008-12-29T16:55:00.002+01:00

Min jul er forholdsvis stille og rolig, selv om jeg har vært ute på fest på Heia på 4. dagen. Jeg har stort sett tatt fri fra skrivingen etter at jeg leverte et nytt utkast av bok nr 9 til forlaget to dager før julekvelden. Jeg gjør dog litt research, og før jeg går i gang med å skrive bok nr 11 en gang uti neste uke, så har jeg også tenkt å få jobbet litt med oversettelsen av bok nr 1 og 2 til engelsk.

Litt ut på nyåret har jeg tenkt å starte "jakten på agenten" enten i England eller USA. Bokverdenen er jo slik organisert der at en forfatter sjelden kan henvende seg direkte til forlaget med romanideen sin, men må først finne en agent, og det er heller ikke lett. Men, jeg håper at når jeg i introduksjonsbrevet mitt til agenten skriver at bøkene mine er utgitt i Norge, så kan det være at jeg kanskje klarer å få litt interesse i det minste. Jeg skreiv jo på bok nr 1 da jeg bodde i England og tok mastergraden min i Creative Writing, og mine engelske medstudenter syntes det var veldig spennende med en historie fra vikingetiden, og de trodde at det absolutt måtte være et marked for en slik historie i England. Så jeg får jo bare håpe at de har rett.

Bok 1 av Sverdkvinnens Ætt - Gratis!

2008-12-19T12:02:00.002+01:00

Aller forlag har, av et opplag på over 70 000 bøker, nå et lite restlager (ca 1500 bøker) igjen av bok 1 i Sverdkvinnens Ætt. Hvis du ikke har fått tak i bok nr 1 tidligere, kan du nå få denne tilsendt gratis ved å sende en email til: sverdkvinnen@aller.no

Cover Sverdkvinnens Ætt nr 3 Jakten

2008-12-15T19:01:00.003+01:00

Bok 3 i Sverdkvinnens Ætt, Jakten, kommer i salg fredag 19. desember og her er coveret dere skal se etter i butikken:

Coveret er tegnet av Anders Kvåle Rue.

Førsteutkast bok 10 - og cover bok 2

2008-12-15T18:55:00.004+01:00

Nå i kveld har jeg akkurat fulltført et utkast av bok 10 og det gir meg som alltid en veldig god følelse. Jeg tror historien fungerer, og synes selv det er spennende at jeg har vevet slaget i Hafrsfjord inn i romanen. Dette var jo det slaget der kong Harald Haarfagre etter sigende samlet Norge til ett rike. Dette er en sannhet med visse modifikasjoner, men like fullt et stort og viktig punkt i vår historie.

Og i denne anledning tenkte jeg at jeg skulle dele noen av coverne av bøkene med dere, og da jeg bladde gjennom bloggen min fant jeg at jeg har jo aldri lagt ut coveret av bok nr 2 heller så det følger her.

Coveret er tegnet av Anders Kvåle Rue.

Inspirasjon og andre romanideer

2008-12-14T15:59:00.000+01:00

Jeg mangler bare noen tusen ord på at jeg også har et førsteutkast av bok 10 ferdig. Det er tidvis litt uvirkelig at jeg har skrevet 10 bøker på et år. Vel, 9 bøker på et år, og så brukte jeg jo ett år på den første.

Som jeg har nevnt før, jeg savner litt dette med å ha tid til å gjøre mer research, bruke mer tid på å lese bøker om vikingtiden, og sagaer fra vikingtiden. Men jeg lærer litt hele tiden, og noe av det får jeg brukt i bøkene jeg skriver nå, og jeg vet at mye av det jeg lærer nå vil komme til nytte den dagen jeg får anledning til å jobbe for fullt med ”Drømmelandet” igjen. Dette er en roman jeg har jobbet med i mange år. Så langt er det ikke mange sidene som faktisk er skrevet på den, men den har eksistert i hodet mitt i over ti år tror jeg. Det er en fantasy-roman som foregår delvis i vår verden slik vi kjenner den i dag, og delvis i en annen verden som noen har evnen til å gå inn i når de sover. Arbeidstittelen ”Drømmelandet” oppsto nettopp på grunn av dette. Og dette ”Drømmelandet” det er løselig basert på hvordan jeg ser for meg at Norge så ut i vikingtiden, og også løselig basert på norrøn mytologi og skikkelser fra norske folkeeventyr. Ideen til denne romanen grep meg så voldsomt første gang jeg tanken først kom til meg, og siden det har den aldri sluppet taket. Nå om dagen har jeg dessverre ikke tid til å jobbe så mye med den. Det blir noen tanker i den retningen av og til, men stort sett så står denne, og alle andre romanideer jeg måtte ha, på vent, inntil videre.

Inspirasjon finner jeg for øvrig på mange steder, og ofte i media. Derfor synes jeg også at denne artikkelen i Aftenposten om at de har funnet islamske mynter fra 800-tallet på Østlandet er veldig interessant.

Skal grave frem én av Harald Hårfagres gårder

2008-12-03T13:33:00.002+01:00

Aftenposten har en artikkel i dag om at det nå skal foretas en arkeologisk utgravning av Harald Hårfagres gård på Avaldsnes på Karmøy. Jeg synes dette er veldig spennende nyheter fordi jeg nå om dagen leser "Sagen om Harald Hårfagre" som research for både bok 9 og 10. Den unge Harald Hårfargre er involvert i bok 9, og i bok 10 kan jeg røpe at det foreløpig ser ut til at slaget ved Hafrsfjord kommer til å være med. Helt sikkert kan jeg dog ikke si det ennå, jeg skrev de første 5000 ordene på bok 10 i går - og jeg er ganske sikker på at jeg vet hvordan handlingen kommer til å gå, men det hender seg jeg også blir overrasket.

Uansett skal det bli spennende å følge denne utgravingen.

Å lese og skrive

2008-12-01T21:44:00.001+01:00

I dag har jeg brukt deler av dagen på å lese om vikingene: historie, klær, mat, samfunn – alle sider ved livet på den tiden. Det har gitt meg en del ideer, ikke bare til bok 10 som jeg skal begynne å skrive i morgen, men også til senere bøker.

Jeg har også hatt stor fokus på synopsisen til bok 10 i dag. For de som ikke vet det: en synopsis er en slags detaljert oversikt som jeg skriver for hele serien og for hver bok. Synopsisen for hele serien er pr i dag på 30 sider, og det vokser stadig. Noen av de fremtidige bøkene har veldig detaljerte synopsis, mens andre bøker kun har et årstall og kanskje navn på hovedperson. For bok 10 hadde jeg et par hoveddetaljer på plass da dagen i dag startet, men etter hvert som jeg har brukt tiden i dag til å leve meg inn i bok 10, så har også resten av historien kommet til meg. Jeg har nå et veldig detaljert synopsis, og jeg gleder meg faktisk til å begynne å skrive på boken i morgen.

Jeg håper at de første 1000 ordene kommer lett. Det er ikke alt jeg skriver hvor jeg begynner med begynnelsen, noen ganger kommer scener til meg stykkevis og delt og jeg skriver dem ned slik jeg ser dem. Men alle bøkene i Sverdkvinnens Ætt er så langt skrevet fra første til siste side da jeg har begynt med dem. Noen ganger tar det meg noen dager med tenking og føling før jeg finner ut hvor en ny bok skal begynne, men når jeg først har funnet de første 1000 ordene, da kommer som regel resten av historien også uten store problemer.

Det hender seg at jeg finner tid til å lese annet enn research også, i går kveld da jeg la meg begynte jeg på en bok av Stephen King; Duma Key. Denne virker veldig lovende så langt. Siden jeg skriver bøker i underholdningsroman-genren tror kanskje mange at dette også i hovedsak er den type bøker jeg leser. Det er mange tidligere serier som jeg har satt stor pris på: Sagaen om Isfolket, Heksemesteren, Livets Døtre, Ulveøyne, 4 søsken, og jeg har også lest de tre første bøkene i en av seriene som går nå for tiden: Sønnavind, og likte den veldig godt. Men, jeg er litt redd for å lese bøker i denne genren for tiden. Selv om jeg skriver i en annen tid enn det de fleste av disse serien foregår i, så er det mange fellestrekk mellom bøker i samme genre. Jeg er redd for at hvis jeg leser andre seriebøker nå kan jeg, uten å være klar over det, ende opp med å ”kopiere” ting jeg ser der som jeg liker, og det bør jeg jo prøve å unngå. Det er klart, i bunn og grunn er alle nyskrevne bøker en kopi av et eller annet som er skrevet før, men jeg tror det er lettere å skrive en ny historie, min egen historie, hvis jeg ikke leser annen serielitteratur for øyeblikket. Dessuten er det jo heller ingen stor hemmelighet at min egentlige lidenskap når det gjelder litteratur er innen genrene fantasy, science fiction, krim, mysterier og horror. Jeg har nesten alle bøkene av Stephen King, og derfor er det vel heller ingen stor overraskelse at jeg også nå leser en bok av ham.

Så, det var dagen i dag, i morgen venter bok 10 og jeg er veldig spent.

Bøker, og livet… og døden…

2008-11-30T20:24:00.001+01:00

Jeg er sikker på at det er flere enn meg som har vanskeligheter noen ganger med å omstille seg til hverdagen igjen etter en ferie. Og denne tre ukers ferien min på Gran Canaria ble da også veldig merkelig i og med at jeg måtte fly hjem noen dager midt i for å dra i begravelsen til mormor.

Det er fortsatt trist at mormor er borte, men livet går videre. Døden er tross alt en naturlig del av livet, og man skal være glad når mennesker har fått leve et forholdsvis langt liv før de må gå videre. Noen spurte meg om jeg kom til å bruke mormors død i noen av bøkene mine, og svaret på det er helt klart nei. Men, det jeg helt sikkert kommer til å gjøre, er å bruke følelser omkring dette i noen av bøkene mine. Jeg har skrevet dagbøker store deler av livet, og ofte når jeg skriver historiene mine kan det være nyttig å gå tilbake igjen for å føle på ting igjen som var spesielt trist eller spesielt gledelig. Og det kommer jeg sikkert også til å gjøre i forbindelse med dette. Noen ganger når jeg skriver det vanskelig å virkelig føle i forhold til historien jeg skriver, og det må være følelser med for at jeg virkelig skal klare å formidle til leseren hva det er som foregår. Det er i slike tilfeller at jeg liker å trekke paralleller til mitt eget liv og situasjoner hvor jeg kan ha følt noe av det samme.

I dag har jeg fullført et nytt utkast av bok nr 8, og jeg tror det er langt bedre enn det forrige. I morgen skal jeg bruke dagen til å tenke litt på bok 10, og lese litt historie og mytologi. Hovedhistorien for bok 10 er i stor grad klar, men jeg mangler litt ”kjøtt på beinet” ennå, og det er gjerne slike detaljer jeg blir inspirert til ved å lese bøker fra den tiden. Jeg føler ofte at det blir alt for lite tid til å gjøre research når jeg skal skrive ei ny bok sånn ca hver måned, men litt av problemet er vel også at når jeg ikke sitter å skriver eller redigerer en av bøkene mine – så hender det seg ofte at jeg heller bruker tiden til å se på TV eller filmer. Dette er fordi at når jeg har sittet en hel dag (eller noen ganger kvelder eller netter) og jobbet med det skrevne ord, så hender det seg at jeg blir litt sliten og heller vil ha noe som er ”lett underholdende”, og da er tv-serier og filmer kjekt å ha. Men, det er klart, denne tiden kunne vært brukt til å drive research i stedet, så jeg har en plan om at jeg skal bli noe flinkere til dette i framtiden, selv om jeg av og til blir litt lei av alt som er skrevet.

Men alle er da lei jobben av og til, ikke sant? Mesteparten av tiden er jeg ufattelig glad for at jeg får lov til å drive med dette, og jeg gleder meg faktisk nå til å komme i gang med bok nr 10.

En merkelig ferie… og vanskelige dager

2008-11-15T12:55:00.000+01:00

I skrivende stund sitter jeg hjemme i ”hulen” min Solør. Egentlig skulle jeg ha vært midt i uke 2 av en 3 ukers ferie på Gran Canaria. Jeg reiste dit ned for en og en halv uke siden, veldig innstilt på ferie hvor jeg skulle slappe av, kose meg, kanskje skrive en blogpost eller to, og jobbe litt med redigering av bok nummer 8. Søndag fikk jeg så det tragiske budskapet at mormor brått og utventet hadde forlatt denne verden. Onsdag kom jeg tilbake til Norge og i går deltok jeg i hennes begravelse. Det var en tøff dag, slik det gjerne er med begravelser, men samtidig føles det også godt å ha en slik seremoni hvor familien samles og forsøker å finne trøst hos hverandre midt opp i alt det triste. Mormor nærmet seg 80 år og var derfor ingen ung person lenger, allikevel var det et sjokk at hun skulle gå fra oss så brått. Men mormor var også veldig glad i livet, hun var glad i å more seg og hun var glad i å reise. Derfor er jeg helt sikker på at hun også bifaller min avgjørelse om å reise tilbake til Gran Canaria, nå på mandag, slik at jeg i allefall kan nyte litt sol og varme de siste 10 dagene som gjenstår av den opprinnelige ferien på 3 uker. Og jeg vil få anledning til å tilbringe tid sammen med familien der nede også, siden foreldrene mine og mammas to søstrer med ektemenn også kommer dit ned.

Mens jeg har vært i Norge noen dager har jeg også fått noen tilbakemeldinger på bok 1 i Sverdkvinnens Ætt. En del gode, og en del ikke fullt så gode. Det er slik man må regne med som forfatter. Jeg er ganske sikker på at det finnes ingen bok verden som er skrevet på en slik måte at alle mennesker liker den. Jeg vet med meg selv at jeg har lest prisbelønte bøker som jeg overhodet ikke har forstått at de er verdige den æren de har blitt tildelt, og jeg har lest bøker som har blitt slaktet av kritikere og andre og funnet at det er noe av det beste jeg har lest. Alt man som forfatter kan håpe på er at man vil klare å glede og underholde i allefall noen lesere med det man skriver. Men det er allikevel merkelig, hvordan vi som mennesker så lett kan se forbi det positive og fokusere på det negative. Jeg har fått mange flere gode tilbakemeldinger enn dårlige, og allikevel er det de dårlige som gnager litt og som jeg hele tiden vender tilbake til og tenker gjennom. Forhåpentligvis er det noe å lære av det, og noe av den negative kritikken jeg får tar jeg til meg og annen negativ kritikk ser jeg forbi, simpelthen fordi jeg ser at ikke er enig. Og i bunn og grunn er det der et forfatterskap må stå: jeg skriver jo for å underholde, men jeg kan ikke hele tiden endre min historie til å passe den kritikken jeg får tilbake fra andre, for da ville det ikke lenger være min historie, da bør heller noen andre skrive den. Så, når man skriver må man ha mot til å utlevere den historien man selv har blitt så glad i, akseptere at det vil finnes mennesker som ikke vil like den like godt som en selv, men være trygg på at så lenge en selv føler at det er ens egen historie og at en har gjort en god jobb med den da har en gjort så godt en kan.

Og det var dagens lange blogpost fra Solør hvor jeg kommer til å tilbringe enda et par dager i ”hulen” min, med å redigere bok 8, før jeg nok en gang vender tilbake til solen og varmen på Gran Canaria.

Den Store Dagen

2008-10-27T14:21:00.003+01:00

I dag er den store dagen og bok 1 av Sverdkvinnens Ætt Sverdkvinnen vil i dag være å finne i butikker over hele landet.

Det har vært et intervju med meg på NRK radio Hedmark/Oppland i dag. Dette ligger i arkivet deres her og vil sikkert være tilgjengelig i allefall i noen dager framover. Intervjuet med meg gikk sånn ca 1210, dvs. sånn litt over halvveis i dette programmet.

Det er også et intervju med meg i Glåmdalen i dag. For de av dere som bor der hvor dere ikke får kjøpt Glåmdalen kan dere i dag gå inn å kjøpe en pdf-versjon av avisen for 15 kr, det kan dere gjøre her.

Min dag er egentlig mest preget av at jeg skriver på bok 9. Jeg nådde 30 000 ord før jeg la meg seint i går, og håper at et første utkast av denne boken skal være klart i løpet av onsdagen. Handlingen utspiller seg i 860, og blant annet en veldig ung Harald Hårfagre er involvert.

Jeg håper at riktig mange av dere nå skaffer et eksemplar av Sverdkvinnen - og jeg håper selvsagt også at dere skal like den.

Mandag 27. oktober snart her

2008-10-25T16:06:00.000+02:00

I disse dager jobber jeg hardt med bok 9, og når jeg er ferdig med et utkast av den skal jeg redigere bok 7. Alt dette skal forhåpentligvis være ferdig til kvelden 4. november da jeg reiser til Gardermoen for å fly til Gran Canaria dagen etter. Jeg ser virkelig fram til litt ferie nå, det er hektiske dager!

Fram til nå de siste dagen har jeg faktisk, tro det eller ei, ikke tenkt så mye på mandag 27. oktober. Men på onsdag eller torsdag denne uken kjente jeg plutselig en litt sånn nervøs følelse i kroppen med tanke på at lanseringen av bok 1 er nå førstkommende mandag. Det er selvsagt mange som allerede har en kopi av boken, i og med at den blant annet er sendt ut til alle som abonnerer på Allers, KK og Ute&Hjemme, men det er først på mandag at alle som vil kan få tak i den. Det føles litt vinn eller forsvinn å prøve seg i denne bransjen, og jeg er veldig spent på hva leserne kommer til å synes.

Jeg føler selv at jeg er godt innenfor ”grensene” av genren underholdningslitteratur, men på samme tid ser jeg også at jeg kanskje til tider utfordrer disse grensene litt ved å ha mer action i mine bøker enn det jeg ofte har sett i andre seriebøker. Jeg håper at leserne vil tilgi meg for at jeg også forsøker å fornye genren ørlitte grann. Det er jo viktig at leserne i tillegg til å bli underholdt, også får det de forventer når de skal lese en seriebok. Jeg har selv blitt skuffet, mange ganger, over bøker jeg har kjøpt innen visse genre, og vil nødig at leserne av Sverdkvinnens Ætt skal sitte igjen med et slikt inntrykk.

På torsdag ble jeg intervjuet av en journalist fra NRK radio Hedmark/Oppland, og dette intervjuet skal visst sendes på mandag. Og i dag har jeg blitt intervjuet av Glåmdalen, og så vidt jeg vet skal dette også stå på trykk på mandagen. Absolutt veldig spennende dager. Og nå må jeg vende tilbake til bok nr 9 som jeg til nå har skrevet ca 1/3 av. Den er også veldig spennende.

Intervju i Østlendingen

2008-10-15T09:22:00.001+02:00

Det er et intervju med meg i Østlendingen i dag:

"Å skrive er livet".

The Graduate

2008-10-14T12:29:00.002+02:00

Webside om Sverdkvinnens Ætt

2008-10-07T17:18:00.002+02:00

Aller Forlag har laget en egen side om serien Sverdkvinnens Ætt og her kan man også tegne seg som abonnent på serien og få tilsendt bok 1 gratis!

Graduation

2008-10-07T14:20:00.000+02:00

Det er hektiske dager dette, og mye som foregår på en gang.

Jeg har så smått begynt å skrive på bok 9 (de første tusen ordene), og har i tillegg utarbeidet et veldig detaljert sammendrag for denne boken så nå vet jeg i store trekk hvordan den skal bli. Det er klart, noen overraskelser dukker det alltid opp underveis når man skriver. Jeg pleier å si det at ofte blir jeg veldig ivrig mens jeg skriver rett og slett fordi jeg også er nysgjerrig på detaljene i handlingen. Som regel vet jeg ganske klart hvor ei bok starter, hvor den slutter og store deler av hovedhandlingen, men alle de små tingene som plutselig sniker seg inn underveis, de er gjerne en overraskelse for meg også. Men bok 9 må nok vente en liten stund nå for det er andre ting som faktisk må stå høyere på gjøre-listen min enn den.

Fredag 17. oktober må jeg ha levert mappeoppgaven min i forbindelse med studiene mine i Nordisk språk og litteratur. Det er litt vanskelig å konsentrere seg nå om dagen, men jeg tror nok at jeg skal klare å komme i mål denne gangen også. Det er tre oppgaver å velge mellom og jeg har valgt å skrive om Ludvig Holberg og et par av essayene hans. Men, selv om jeg prøver å fokusere på dette, er det en ting som tar fokuset bort fra dette også fordi:

Nå på torsdag drar jeg til England for en langhelg. Fredag er det nemlig Graduation ved universitetet i Chichester hvor jeg tidligere i år fikk min Mastergrad i Creative Writing (forfatterstudium) i fra. Dette er altså en seremoni hvor alle studentene som har blitt ferdig med studiene sine i løpet av det siste året får sette på seg flat hatt og kappe (de av dere som har sett amerikanske filmer fra høyskoler og universitet vet sikkert hva jeg mener), og paradere over en scene mens venner og familie er tilstede i salen for å klappe og komme med oppmuntrende tilrop. Jeg gleder meg til dette. Det blir en fin markering av arbeidet jeg la ned i denne utdannelsen, og det blir spesielt artig fordi foreldrene mine og en tante og onkel skal være med over. Dessuten gir det meg en liten pustepause i en hektisk hverdag, og ikke minst så gir det meg anledning til å treffe igjen noen veldig gode venner som bor i Worthing.

Jeg regner med at det vil bli tatt noen bilder av meg i hatt og kappe, så dere skal ikke se bort i fra at et eller to av dem dukker opp her i løpet av neste uke.

Nesten endelig helg…

2008-09-26T18:07:00.000+02:00

Bortsett fra at det egentlig ikke helt føles ut som helg når man vet at man har planer om å ”jobbe” store deler av den. Denne gangen er studiene mine jeg i all hovedsak skal drive med, men må også tenke litt på bok 6 og bok 9.

Jeg var i et møte med redaktøren min tidligere i uka, og vi snakket litt om en del ting som jeg ser kan gjøre bok 6 betraktelig bedre, så nå skal jeg i gang med en omskrivning. Noen vil kanskje tro at dette kan være kjedelig arbeid, men det er faktisk ikke det. Jeg vet at det er en del mennesker der ute som ikke synes at bokserier av denne typen er helt fullverdig litteratur, og dem om det – men det er tross alt veldig mange lesere som setter pris på disse bokseriene, og de fortjener at jeg gjør mitt beste med hver eneste bok jeg skriver. Og det er faktisk veldig tilfredsstillende når noen peker på et eller annet i historien som ikke fungerer helt som det skal, eller detaljer som kan utbroderes slik at historien blir bedre – alle mulige ting som kan gjøre dette til en enda bedre opplevelse for leseren. Derfor er det faktisk ganske artig å sitte med en omskrivning, også fordi noe av ”angsten” ikke er der når man omskriver. Jeg sliter ikke så mye med angst i forhold til dette å skrive, men det er klart at tanken av og til kan ligge i bakhodet når man skriver: ”hva hvis det plutselig stopper opp?”. Dette vil jeg alltid til en viss grad merke når jeg skriver en ny bok, men når jeg skriver om en jeg allerede har skrevet et fullt utkast av – så vet jeg jo at historien allerede er der, og da er det jo nesten kos å drive med litt redigeringer her og der.

Men bok nr 9 lurer i det fjerne. Jeg har de siste dagene sittet og gjort litt notater til denne boken. Det er sjelden jeg setter meg ned for å skrive selve historien før ei uke til ti dager før boka skal leveres til forlaget. Jeg skriver veldig raskt på tastaturet, så når historien er godt forankret i hodet mitt er det ikke noe problem å skrive mange tusen ord om dagen. Men før jeg kommer til det stadiet hvor jeg faktisk kan skrive, da må jeg tenke, og lese, og tenke, og lese, av og til må jeg faktisk også tegne litt, kart, skisser av hus, og noen ganger må jeg prøve ut med mine egne hender hva som fungerer og ikke fungerer i en historie. Alt dette er en del av selve prosessen med å få en bok ned på papiret. Jeg har ”grunnhistorien” klar til bok 9 nå, jeg vet i store trekk hvor den begynner, hvor den slutter, og hva den skal handle om – men dette er på mange måter bare skjellettet av hele historien – det er nå jeg må finne alle disse sidehistoriene og detaljene som gjør det til en god og interessant bok. Og det er det jeg driver med i disse dager, ved siden av at jeg altså også forsøker å holde meg ajour med studiene mine.

Dessuten forsøker jeg å ikke tenke alt for mye på at det nærmer seg utgivelsesdatoen for bok 1, i morgen er det nøyaktig en måned. Det er veldig veldig spennende, og ganske skremmende – men aller mest artig!

Privilegert

2008-09-19T00:15:00.000+02:00

Da har jeg sendt et nytt utkast av bok nr 5 til redaktøren min og jeg tror den er blitt mye bedre. Ofte er det kanskje ikke de helt store endringene som skal til for at en historie skal flyte mye bedre, eller bli mer interessant.
Jeg føler meg så privilegert, ikke bare fordi jeg får lov til å utgi bøkene jeg skriver, men fordi dette også betyr at jeg får lov til å jobbe sammen med en redaktør. Jeg har en annen person som er mer enn villig til å lese bøkene mine og gi meg verdigfulle tilbakemeldinger på hvordan ting kan bli bedre, og jeg liker det så godt.

Da jeg studerte i England i 06/07 og tok Mastergraden min i Creative Writing (kreativ skrivning) ble jeg vel egentlig litt bortskjemt med dette at vi hadde arbeidsgrupper flere ganger i uken. Disse gruppene besto av 4 – 6 personer, og før vi møttes i disse gruppene hadde vi alltid utvekslet noe vi hadde skrevet – og deretter satte vi oss ned og kritiserte hverandre. Og med kritikk her mener jeg altså både godt og dårlig. Vi pleide alltid å starte med det som fungerte, for deretter å gå videre til de vi følte ikke var så bra. Dette er en så veldig lærerik måte å jobbe på. Det er ikke bare verdifullt det man får i tilbakemeldinger fra andre, men også dette at man må sette seg ned og se kritisk på noen andres arbeid, det er mye å lære av det. Man ser hva andre gjør som fungerer og hva som ikke fungerer så godt.

Da jeg kom tilbake til Norge savnet jeg dette veldig, og få detaljerte tilbakemeldinger på det jeg skreiv. Jeg har noen venner som er prøvelesere av bøkene mine, men siden dette er mennesker som også har fulltids jobber ved siden av kan jeg aldri forvente at de skal gi fullstendig detaljerte tilbakemeldinger på hva som kan forbedres og hvilke avsnitt som kan omskrives osv. Men dette gjør redaktøren min – og det gjør at jeg er så privilegert.

Abonnere på Sverdkvinnens Ætt?

2008-09-18T12:24:00.002+02:00

Hvis du har lyst til å abonnere på Sverdkvinnens Ætt og få bøkene rett i posten på publiseringsdato, så kan du tegne abonnement allerede nå.

Bøkene koster 72 kr pr stk, og det er ingen ekstra kostnader med å abonnere.

Og tegne abonnement kan du gjøre:

via email: Merket SVERDKVINNEN BSKA75, til sverdkvinnen@aller.no

på telefon: gratis kundeservice 800 100 139

via SMS: Send SVERD2, fornavn, etternavn, adresse, postnummer, poststed til 1901 (kr 1 pr melding). Eks: SVERD2, Kari Nordmann, Skolegata 1, 0055 Oslo

Covere på bøkene

2008-09-18T12:16:00.003+02:00

Det var en merkelig følelse da jeg første gang fikk se coveret på bok 1. Selv om jeg har visse ideer om hvordan de ser ut, er det noe helt annet å se dem "live". Illustratøren, Anders Kvåle Rue, var i kontakt med meg mens han laget det så jeg fikk komme med mine innspill om utseende og sånn - og jeg må si jeg ble veldig fornøyd. Jeg hadde ingen konkret person i virkeligheten som jeg kunne si at noen av karakterene skulle se ut som, men jeg sa at for meg hadde Borghildr gjerne vært en litt sånn Ronja Røverdatter-type, bare en del eldre enn Ronja var i filmen.

Nå har vi kommet fram til det punktet at coveret på bok 5 skal lages, og jeg har som vanlig fått lov til å være med både når det gjelder å foreslå scener fra boka som kan egne seg som cover - og hvordan personene skal se ut. Jeg synes det er en veldig artig prosess å få være med på, selv om jeg også er veldig udmyk i forhold til det. Design har liksom aldri vært min sterke side, og jeg kan overhodet ikke tegne. Derfor blir jeg også veldig imponert over de som kan.

Og noen ganger kan jeg også være veldig konkret i forhold hvordan jeg har sett for meg karakterene. Det er ikke ofte, men noen få ganger har jeg hatt spesifikke personer i hodet når jeg har skrevet en historie. På mange måter er det jo greit at leseren selv får danne seg et bilde av hvordan karakterene ser ut, men jeg kan jo røpe såpass mye at for meg så ser Arngrimr ut som Orlando Bloom da han spilte i Pirates of the Caribbean. Jeg har vært en stor fan av Orlando Bloom i mange år, og da jeg begynte å skrive bok 1 for halvannet år siden, tok det ikke lang tid før jeg så for meg Arngrimr omtrent akkurat som "Will Turner" i Pirates-filmene. Det har vel vært et par andre karakterer også som er løselig basert på skuespillere, men siden det er lengre ut i serien og jeg ikke vil røpe for mye av det nå, så får vi komme tilbake til det senere.

Bok 8 levert

2008-09-18T12:13:00.002+02:00

Jeg mailet bok 8 til forlaget på mandag kveld, og er veldig fornøyd med den. Vel, faktisk er jeg fornøyd med alle bøkene jeg har skrevet så langt, men det er jo også slik for den som skriver historiene at det er noen historier man liker bedre enn andre, og bok 8 tror jeg at jeg som leser ville ha likt kjempe godt hvis noen andre hadde skrevet den.

Var i møte med forlaget på tirsdag og vi snakket om lansering av serien min og det som skal skje omkring det - det er veldig spennende dager dette. Det er nesten så det er vanskelige å fokusere på det jeg må drive med til tider, som akkurat nå er å redigere bok 5 og tenke litt på bok 9 som skal leveres til forlaget neste måned.

Og i tillegg får jeg snart en mappeoppgave som skal skrives på nordisk studiet jeg driver med, og jeg har ennå igjen et par innsendinger på innføringskurset jeg tar, så det er nok å henge fingra i. Men jeg liker å leve et ganske hektisk liv, så selv om det nesten er litt slitsomt til tider, tror jeg også det er bra.

Sverdkvinnens ætt Bok 1

2008-09-13T15:38:00.002+02:00

Endelig holder jeg en bokversjon av bok 1 i hånden min. Det er en merkelig følelse, men samtidig har jeg blitt så vant til å se coveret av boken fordi jeg har sett det i flere måneder allerede. Men merkelig er det allikevel.

De som abonnerer på ukebladet Allers skal ha fått boken tilsendt sammen med bladet i går, så vidt jeg vet, og de som vil kjøpe den i butikken må nok vente til mandag 27. oktober da den, endelig, kommer i handelen.

Bok 8

2008-09-10T15:43:00.000+02:00

Jeg jobber i disse dager med bok 8 i serien, og jeg har en veldig god følelse for denne boken. Vel, strengt tatt har jeg vel hatt en god følelse for alle bøkene jeg har skrevet i serien så langt. Allikevel er det sånn at noen gang står historien veldig klart for meg, men det er vanskelig å finne de rette ordene som vil formidle historien slik jeg gjerne vil at den skal fortelles. Mye av det å skrive for meg går gjerne ut på det at jeg nærmest har bilder, eller en film inni hodet mitt av den historien jeg vil fortelle - og når jeg skriver ordene som hører til denne historien, da vil jeg gjerne at på papiret skal den bli så like bildene jeg har i hodet mitt som mulig.

Uansett, det er som vanlig hektiske dager da jeg nærmer meg en deadline. Dette er nok ikke bare fordi jeg er dårlig til å planlegge, men også fordi jeg ved siden av å skrive bøker også er student. Så hver gang jeg har levert en bok til forlaget og vet at det er drøyt en måned til jeg skal levere neste, da hiver jeg meg over studiebøkene mine (nordisk grunnfag og innføringskurs i spansk) for å komme a jour med lesingen. Det er litt overveldende til tider, men jeg har alltid likt å ha mange jern i ilden, så hadde jeg ikke studert dette, hadde jeg helt sikkert funnet på noe annet jeg kunne gjøre ved siden av det å skrive.

Men nå, tilbake til bok 8.

Første norske blogpost

2008-09-10T14:57:00.000+02:00

I forbindelse med at jeg snart utgir en bokserie på norsk: Sverdkvinnens Ætt, syntes jeg også kanskje at det kunne være på sin plass at jeg endelig oppretter en norsk blog i tillegg til den jeg allerede har skrevet i over 3 år på engelsk: lenambakke.blogspot.com.

Planen for denne norske bloggen er at mye av det jeg skriver her skal dreie seg om skrivingen min, kanskje spesielt om Sverdkvinnens Ætt i den nærmeste framtid, men kanskje også andre ting. Vi får se etterhvert. Hele poenget med en blog så vidt jeg kan avgjøre er jo at man skal ha en mulighet til å dele biter av livet sitt med andre, og naturlig nok dreier veldig mye av livet mitt seg om dagen om nettopp Sverdkvinnens Ætt.

Og det skal jeg snart komme tilbake til i en ny blogpost. Følg med!